loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
TØRKEADVARSEL: Det er kvaliteten på isoleringen som bestemmer om det er nok fuktighet i huset til at det kan gro mugg, ikke relativ luftfuktighet innendørs, sier Stephanie Taylor.
TØRKEADVARSEL: Det er kvaliteten på isoleringen som bestemmer om det er nok fuktighet i huset til at det kan gro mugg, ikke relativ luftfuktighet innendørs, sier Stephanie Taylor.

Sykere av tørr luft

Georg Mathisen / 2018-03-14 08:17:43

Tørr luft gjør flere syke og får demente til å miste grepet fortere. På sykehus er det farlig å være, og jo tørrere luft, jo flere er det som får sykehusinfeksjoner.

Stephanie Taylor har kruttsterke meninger. Da hun kom til Oslo for å snakke om tørr luft på seminar i regi av Norsk Innemiljøorganisajon og VVS-foreningen, trakk hun og de andre innlederne smekkfullt hus.

Det begynte med kreftsyke barn, forteller hun.

Syke av bygningen

– Vi så at barn døde, men ikke på grunn av verken kreften eller cellegiftbehandlingen. Det så ut til at de ble syke av selve bygningen.

Dermed gikk den Harvard-utdannede legen tilbake for å utdanne seg mer. Nå kan hun skilte med mastergrad i arkitektur, også.

– Helsetrendene er skremmende. Vi har fantastiske diagnosemetoder, alle slags behandlinger, og likevel er det noe som går galt. I USA er det å bli lagt inn på sykehus, den tredje største årsaken til død. Flere dør av sykehusinfeksjoner enn av hjerte- og karsykdommer, sier Taylor.

Fuktighet viktigst

Hun forteller om en sykehushverdag der den økonomiske tankegangen ikke er helt som i Norge, men der holdningene likevel er ganske like. Energibruken skal ned. Operasjonsstuene skal være kjølige og tørre for å gjøre det lettere å holde dem sterile. Men hva med menneskene?

Taylor viser til forskning fra et sykehus i Chicago-området. Pasientrom og sykepleierstasjoner ble fulgt gjennom tolv måneder. Trafikk, lys, CO₂, temperatur, håndvask, luftskifte, relativ og absolutt luftfuktighet, lufttrykk og utendørsluft ble målt hele tiden.

– Til slutt hadde vi åtte millioner målinger som vi kunne sammenholde med utviklingen til 300 pasienter.

Gjett hva som hang mest sammen med nye infeksjoner hos pasientene? spør hun.

– De fleste tror det er håndvask. Men lav relativ luftfuktighet var det viktigste. 15 prosent av pasientene fikk nye infeksjoner i løpet av sykehusoppholdet, forteller Stephanie Taylor.

Raskere nedover med demente

Hun peker på barn og eldre som de aller mest utsatte. Blant demente eldre går tørr luft direkte på de mentale evnene, viser et annet forskningsprosjekt. Den tørre luften fører til raskere kognitiv svekkelse, som det heter på legespråk. Den henger også sammen med generelt sykere pasienter.

– Vi så på infeksjoner, vi så på hvor ofte de falt, vi så på medisinering for psykoser. Samtidig fulgte vi relativ og absolutt fuktighet og temperatur gjennom fire år. Det var spesielt infeksjoner i de øvre luftveiene og i mage- og tarmsystemet som hang sammen med tørr luft, sier Taylor.

Hun snakker om hjernehinnebetennelsesbeltet i Afrika, der utbruddene forsvinner når den tørre sesongen er over og luftfuktigheten passerer 40 prosent. Om hvordan tørr luft stjeler fuktighet der den kan. Om hvordan tørr luft tørker ut hjernen, skader huden og svekker synet. Om hvordan influensavirus svekkes så sant luftfuktigheten ligger mellom 40 og 60 prosent.

Jo tørrere, jo bedre?

– Men for dere som arbeider med bygninger, er det «jo tørrere, jo bedre». Hva er viktigst – å beskytte bygningene eller å beskytte brukerne? utfordrer Stephanie Taylor.

Hun mener også at konsulentene og drifterne har en tendens til å tro at bygningene påvirkes mye mer av fuktighet enn de faktisk gjør.

Dessuten er det penger å spare på fuktigere luft: Da kan temperaturen reduseres fordi det ikke fordamper like mye vann fra huden til dem som er i huset.

Taylor presenterer utregninger som viser hvordan et 250-sengers sykehus kan spare flere titalls millioner kroner allerede det første året på å investere i befuktning.

Hun oppfordrer norske bransjefolk til å kartlegge helse og produktivitet i bygningene og se på sammenhengen med luftfuktighet.

– Menneskelivet er en kamp mot tyngdekraft og mot dehydrering, sier hun.

Overlege advarer mot fukt

– De mest energieffektive husene har lavere vinterdødelighet. Forskjellen er betydelig, sier Jan Vilhelm Bakke.

Overlegen i Arbeidstilsynet er kjent for å gå hardt ut mot inneklimatrender som bygger mer på synsing og mote enn på forskning.

FUKTADVARSEL: Befuktning er risikabelt – den kan føre til at det kommer inn mikroorganismer som gir helseproblemer, forklarer Jan Vilhelm Bakke.FUKTADVARSEL: Befuktning er risikabelt – den kan føre til at det kommer inn mikroorganismer som gir helseproblemer, forklarer Jan Vilhelm Bakke.

Han advarer mot det stikk motsatte av Stephanie Taylor: Fukt.

– Fuktighet i bygninger er koblet til dårlig helse. Har du kondens på vinduene, så har du to og en halv til tre ganger større risiko for en rekke allergi- og luftveisproblemer blant dem som bruker bygget. Det er godt dokumentert. Vi har visst i mange hundre år at for dårlig ventilasjon kombinert med fuktighet gir økt risiko for helseproblemer, sier Bakke.

Han mener at bransjen er på riktig spor med utviklingen mot stadig mer energieffektive hus.

– De mest energieffektive husene har lavere vinterdødelighet. Sånn er det over hele Europa. Forskjellen i dødelighet mellom vinter og sommer er høyest i Portugal og lavest i Finland. Det forteller oss at det ikke er uteklimaet som er hovedproblemet, men kvaliteten på bygget. Hvis vi utbedrer dette med å sørge for dampsperre, isolasjon, god oppvarming og tørre boliger, vet vi at det fører til masse gunstige effekter!

Jan Vilhelm Bakke gjentar ordene til den verdensledende inneklimaforskeren Povl Ole Fanger: Luften bør leveres tørr og kjøling, som hvitvin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
annonse
annonse
annonse
annonsee