loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
PARTNERE: Sentrale folk og foredragsholdere på Best Vent-partnermøte: Fra venstre Pawel Wargocki (Danmarks tekniske universitet), Knut Skulberg (Høgskolen i Innlandet), Thea Marie Danielsen (Hjellnes Consult), Mads Mysen (Sintef), Aileen Yang (Høgskolen i Oslo og Akershus), Claudia Hak (Norsk institutt for luftforskning), Sverre B. Holøs (Sintef), Ole-Hugo Sandsnes Vik (Undervisningsbygg) og Matthias Vogt (Norsk institutt for luftforskning).
PARTNERE: Sentrale folk og foredragsholdere på Best Vent-partnermøte: Fra venstre Pawel Wargocki (Danmarks tekniske universitet), Knut Skulberg (Høgskolen i Innlandet), Thea Marie Danielsen (Hjellnes Consult), Mads Mysen (Sintef), Aileen Yang (Høgskolen i Oslo og Akershus), Claudia Hak (Norsk institutt for luftforskning), Sverre B. Holøs (Sintef), Ole-Hugo Sandsnes Vik (Undervisningsbygg) og Matthias Vogt (Norsk institutt for luftforskning).

Mer luft gir liten effekt

Georg Mathisen / 2018-01-04 15:04:19

Mer luft ser ikke ut til å gi bedre presta­sjoner for dem som befinner seg i rommet, viser foreløpige Best Vent-resultater.

Mer ventilasjon gir neppe bedre prestasjoner i klasserommet.

– Foreløpig ser det ikke ut til at vi kan måle noen forbedret ytelse ved ekstra ventilasjon, sier Sintef-seniorforsker Sverre B. Holøs.

Best Vent har hatt partnermøte og sett på litt av det som er gjort så langt i prosjektet.

Det fireårige kompetanseprosjektet (2016-2019) skal bidra til mer kunnskap og anbefalinger om riktige luftmengder og ventilasjonsstrategier for behovsstyrte ventilasjonsanlegg i skoler og kontorbygg.

Holøs har tatt for seg opplevd luftkvalitet (PAQ), inneklima og prestasjoner. Frivillige forsøkspersoner har vært utsatt for forskjellig ventilasjon i forskjellige rom, samtidig som de er testet på hukommelse og læring.

Tørt

– Det blir flere klager på tørr luft med mye ventilasjon, mens det ikke er voldsomt iøynefallende forskjeller på tung eller dårlig luft. Opplevd luftkvalitet ser ut til å være litt bedre der det er mye ventilasjon. Men prestasjoner klarer vi ikke å se forskjell på. Hvis det er forskjeller i det hele tatt, så ser det ut til at de gjør det dårligere hvis det er mye luft, oppsummerer Holøs og understreker at det dreier seg om foreløpige resultater.

Prosjektet har sett på grunnventilasjon på henholdsvis 3,8 og 7,2 kubikkmeter per kvadratmeter rom per time, og ventilasjon i oppholdstiden fra 26 til 103 kubikkmeter per person per time. Foreløpig ser det ut til at det først og fremst er den opplevde luftkvaliteten som blir bedre med mer ventilasjon. Dette gjelder både de som har sittet i rommet i en periode og de som kommer utenfra.

Fungerer ikke

Nå skal forskerne begynne å se nærmere på tallene og kontrollere for faktorer som kan forstyrre resultatene.

Undervisningsbygg var vert for Best Vent-partnermøtet. Teknisk prosjektleder Ole-Hugo Sandsnes Vik forteller om veldig variable resultater etter å ha kontrollert ventilasjonsanlegg i Oslo-skolene.

– I fjor startet Undervisningsbygg med funksjonskontroll av behovsstyrt ventilasjon. Vi undersøker om ventilasjonssystemene er kvalitetssikret ved overlevering og hvordan de fungerer. Vi har anlegg som ikke fungerer, rett og slett, forteller Vik.

Av de 22 skolene som er kontrollert, var det bare halvparten som besto, og bare én av dem uten særlige bemerkninger.

– Barneskoler trenger mindre luft enn dagens krav. På videregående skoler anbefaler vi at maks-luftmengden økes. Der observerer vi ofte at CO2-nivået ligger rundt 1000 ppm eller mer, forteller han.

Vik anbefaler et generelt Vmin-nivå på 3,6 kubikkmeter per kvadratmeter i timen. Vmaks-nivået mener han at bør være 18 i barneskolen, 21 i ungdomsskolen og 25 på videregående skoler.

Gjengangere

Mange av funnene går igjen.

– For eksempel ser vi på dokumentasjon på gjennomført egenkontroll. Vi har ennå ikke funnet noen som har dokumentert DCV-funksjonene på romnivå – det bildet er helsvart, sier Vik.

Rettstrekk som er for korte, rense- og inspeksjonsluker som mangler og innreguleringsprotokoller som har mangler, er andre gjengangere.

Ny veileder

Undervisningsbygg er opptatt av å få utført systemene for behovsstyrt ventilasjon riktig og har leget en ni siders veileder i prosjektering, utføring og dokumentasjon. Det er gjort i samarbeid med Sintef.

– Vi opplever at ventilasjonsbransjen tar til seg innspillene våre. Kvaliteten på det som installeres, er hevet betraktelig i forhold til tidligere. Mange av de funksjonskontrollene som er utført, er gjort på skoler som er overlevert de siste årene, og det er her vi finner flest feil, forteller Ole-Hugo Sandsnes Vik.

2 svar til “Mer luft gir liten effekt”

  1. Aage Hegge Hansen sier:

    Man skulle tro at et kompetanseprosjekt om luftkvalitet, ventilasjon og prestasjoner ville legge tidligere erfaringer og kunnskaper til grunn, og selvfølgelig ha kontroll på alle faktorer som er av betydning for luftkvaliteten.
    CO2 er ikke en slik faktor i dag. Før i tiden, da klasserommene kun ble utluftet i friminuttene, kunne luften på slutten av skoletimene bli noe «tung», gjerne fordi ikke bare CO2, men også temperaturen, og dels fuktigheten steg i løpet av timen.

    Dette er ikke noe problem i dag, idet moderne ventilasjonsanlegg stort sett sørger for at CO2-nivået holder seg under 1000 ppm. Men CO2 er stadig den enkleste og greieste indikatoren på luftskiftegrad og på at ventilasjonsanleggene virker som de skal.
    Hygiene er et logisk fag. Frisk luft merkes ikke, den bare er der.
    Når lufta er ufrisk; «dårlig» eller «tørr», eller gir kløe/svie i øyne, nese, svelg eller bronkier, er det fordi den er forurenset.
    I dagens skole er forurensningene for det aller meste organiske gasser fra elever og læreres parfymerte («duft»tilsatte) klær, hår og hud. Det enkleste og greieste målet på forurensningsgraden til enhver tid, vil derfor være å måle nivået av de samlede gassene, Total-VOC.
    For å kunne vurdere virkningen av skolemiljøet er det vel og bra å registrere den subjektive opplevelsen av det. Men den er avhengig av individenes deteksjonsterskel, symptomterskel og personlige sensitivitet.
    For å få ta rede på miljøets faktiske tilstand, er det ikke nok å måle CO2 som objektiv indikator på luftskiftegraden, man må også måle TVOC for å få en objektiv indikator på forurensningsgraden.
    Det fortoner seg merkelig at ikke TVOC er med som variabel i dette prosjektet. Det virker svært forvirrende, og vil lett kunne misbrukes i desinformasjons-øyemed.
    Dersom prosjektledelsen ikke har sett denne problemstillingen før, kan prosjektet i så fall endres nå, så det blir mer logisk holdbart?

  2. Aage Hegge Hansen sier:

    Man skulle tro at et kompetanseprosjekt om luftkvalitet, ventilasjon og prestasjoner ville legge tidligere erfaringer og kunnskaper til grunn, og selvfølgelig ha kontroll på alle faktorer som er av betydning for luftkvaliteten.

    CO2 er ikke en slik faktor i dag. Før i tiden, da klasserommene kun ble utluftet i friminuttene, kunne luften på slutten av skoletimene bli noe «tung», gjerne fordi ikke bare CO2, men også temperaturen, og dels fuktigheten steg i løpet av timen.

    Dette er ikke noe problem i dag, idet moderne ventilasjonsanlegg stort sett sørger for at CO2-nivået holder seg under 1000 ppm. Men CO2 er stadig den enkleste og greieste indikatoren på luftskiftegrad og på at ventilasjonsanleggene virker som de skal.

    Hygiene er et logisk fag. Frisk luft merkes ikke, den bare er der.
    Når lufta er ufrisk; «dårlig» eller «tørr», eller gir kløe/svie i øyne, nese, svelg eller bronkier, er det fordi den er forurenset.

    I dagens skole er forurensningene for det aller meste organiske gasser fra elever og læreres parfymerte («duft»tilsatte) klær, hår og hud. Det enkleste og greieste målet på forurensningsgraden til enhver tid, vil derfor være å måle nivået av de samlede gassene, Total-VOC.

    For å kunne vurdere virkningen av skolemiljøet er det vel og bra å registrere den subjektive opplevelsen av det. Men den er avhengig av individenes deteksjonsterskel, symptomterskel og personlige sensitivitet.

    For å få ta rede på miljøets faktiske tilstand, er det ikke nok å måle CO2 som objektiv indikator på luftskiftegraden, man må også måle TVOC for å få en objektiv indikator på forurensningsgraden.

    Det fortoner seg merkelig at ikke TVOC er med som variabel i dette prosjektet. Det virker svært forvirrende, og vil lett kunne misbrukes i desinformasjons-øyemed.
    Dersom prosjektledelsen ikke har sett denne problemstillingen før, kan prosjektet i så fall endres nå, så det blir mer logisk holdbart?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
annonse