loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
PASSER PÅ: Mens forsøkspersonene sitter i nøye kontrollerte omgivelser bak vinduet, gleder Håkon Rikoll Solberg (til venstre), Henrik Slåen Nordby og Kari Thunshelle seg over å kunne prøve ut teoriene sine i praksis.
PASSER PÅ: Mens forsøkspersonene sitter i nøye kontrollerte omgivelser bak vinduet, gleder Håkon Rikoll Solberg (til venstre), Henrik Slåen Nordby og Kari Thunshelle seg over å kunne prøve ut teoriene sine i praksis.

Luftig på laben i kjøleforsøk

Georg Mathisen / 2018-06-22 11:01:47

Næringsbyggene skal kjøles bedre og med mindre energi. For å komme dit må det lettkledde forsøkspersoner til.

– Det mest spennende forsøket på 20 år!

Seniorforsker Kari Thunshelle er oppglødd. Bak et vindu på laboratoriet til Sintef Byggforsk sitter fire forsøkspersoner i korte ermer og koser seg i god sommertemperatur.

Det er Svalvent-prosjektet som har tatt skrittet fra skrivebordet og inn i laben.

Ikke for det – skrivebordene er også bemannet. Sammen med Thunshelle arbeider Håkon Rikoll Solberg og Henrik Slåen Nordby, som skal bruke forsøkene i hver sin masteroppgave.

Ventilasjon og medisin

– Det spennende er at vi har kontroll over så mye. Det er både ventilasjonstekniske spørsmål og slikt som går litt over mot medisin. Vi finner ut hvordan folk reagerer på forskjellige fysiske betingelser og hvordan de selv opplever det, pluss at vi måler det, forteller hun.

Svalvent-prosjektet arbeider for å utvikle løsninger for inneklima som tilpasses hver enkelt person, spesielt med tanke på sommerforhold og kjøling i yrkesbygg.

Målet er mer fornøyde brukere og lavere energibruk. To viktige forhold er temperatur og fare for trekk.

– Det har vært noen forsøk for veldig lenge siden ved Fanger-instituttet i Danmark, men med bare menn i 20-årene. Vi tester kvinner og menn fra 20 til 70. Det vi gjør, er å teste høyere lufthastigheter og turbulens enn vanlig, sier Thunshelle.

Raskere luft

Logikken bak er at du ikke vil ha for mye luftbevegelser til vanlig. Hvis du er passe varm eller litt kald, opplever du det som trekk hvis lufthastigheten er for høy.

Normalt er det snakk om å unngå hastigheter over 0,15 meter i sekundet.

Men hvis du er litt varm, så vil kroppen gjerne tilbake til «normalen». Da kan du ha litt større luftbevegelser for å kjøle deg ned – og kanskje synes at det er mer behagelig. Som en svalende bris en varm sommerdag. Forskerne håper å kunne vise at litt høyere hastigheter er en behagelig og positiv form for kjøling hvis brukerne kan styre den selv.

– Generelt tror vi at kanskje det reguleres til en romtemperatur som gir misfornøyde brukere. Folk er ikke så godt fornøyd, og det brukes for mye energi, mener hun.

Varmere?

På laben har de samme forsøkspersonene vært inne flere ganger. Så blir de sammenlignet med seg selv i forskjellige tilstander. Det gir et veldig sterkt og godt analysemateriale, mener forskeren.

Når det er sommertemperatur og du er varm, vil du helst ha det litt varmere enn det du vil når du sitter med flere lag og det er vinter ute.

Svalvent utfordrer de vedtatte sannhetene litt: Kanskje temperaturen skal opp en grad eller to om sommeren. Dessuten skal hver enkelt få styre temperaturen på sin egen arbeidsplass. Individuell behovsstyring, med andre ord.

Masteroppgaver

– Det er kjempegøy å arbeide på laben. Etter forsøkene vet vi så mye om dem som har vært med. Vi spør ikke bare om det er kaldt, men også om det er behagelig. Det jeg også er spent på, er målingene av hudtemperaturen. Noen av dem som sitter i det sommervarme rommet, får på seg 24 sensorer forskjellige steder på kroppen.

Håkon Rikoll Solberg skal bruke de målingene i masteroppgaven sin. Han ser på hudtemperatur og håndsvette opp mot opplevd termisk komfort.

Henrik Slåen Nordby, på sin side, er mest inne på å undersøke lufthastighetene og koble dem opp mot det forsøkspersonene svarer på spørreskjemaene sine.

– Det er veldig kult å få være med på et så stort prosjekt og gjøre noe praktisk – ikke bare sitte på pc-en og simulere, sier Nordby.

– Mange av de andre oppgavene er rent teoretiske, istemmer Solberg.

Produktutvikling

Det som skjer på laboratoriet, er ikke bare testing med dagens utstyr. Partnerne har spesialutviklet utstyr og komponenter som brukes til testen. Produktutvikling er en del av prosjektet.

Derfor vil Kari Thunshelle heller ikke gå altfor langt ned i detaljene om hva slags utstyr som brukes.

– Vi er ferdige med hele prosjektet våren 2020. Neste år skal vi teste i praksis ute på kontor og også se på hvordan dette funker opp mot aggregat, regulering og optimalisering av anlegg, forteller hun.

Fakta om Svalvent

  • Svalvent-prosjektet skal utvikle løsninger for lavere energibruk til kjøling i næringsbygg.
    Byggenæringen er et godt stykke på vei med energibruk til oppvarming, men en stadig større del av energibruken i moderne høyisolerte bygg går til kjøling.
  • Svalvent ønsker å bygge videre på erfaringene med å bruke behovstyrt ventilasjon og aktive ventiler under sommerforhold.
  • Hovedmålet er å utvikle et brukerstyrt kjølekonsept som kombinerer behovsstyrt ventilasjon med aktiv tilluftsventilering som alene dekker kjølebehovet i et kontorbygg, og et nytt produkt som gjør det mulig for brukeren å styre individuelt.
  • Norges forskningsråd finansierer prosjektet, der Sintef Byggforsk og Oslomet samarbeider med GK Inneklima, Trox Auranor og Topro Industrier.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
annonse
annonse
annonsee