loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
De ansatte og driftsansvarlig i Solstad barnehage i Stavern er veldig fornøyde med ventilasjonsløsninger som er valgt i barnehagen; hybridventilasjon som kombinerer mekaniske anlegg med automatisk vinduslufting. (Foto: Hilde Kari Nylund/Lavenergiprogrammet)

Ønsker enklere tekniske systemer

Synnøve Prytz Berset / 2016-03-29 13:14:10

Low-tech ventilasjon er et hett tema i ventilasjonsbransjen. Tilhengerne hevder at løsningen vil forenkle og effektivisere de tekniske anleggene. Motstanderne tror konsekvensen vil bli dårligere inneklima.

Asplan Viak har, sammen med Gaia arkitekter, Ola Roald arkitekter og Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) her, nylig arrangert kurs i low tech ventilasjon.

Kurset var basert på to FoU-prosjekter om passiv klimatisering, som Asplan Viak og Gaia Lista har samarbeidet om. Til tross for at de involverte fagpersoner, arkitekter så vel som VVS-rådgivere, har ulike oppdragsgivere og ulike vinklinger på temaet, har de et felles ønske om å fremme enklere tekniske systemer i bygg.

naturlig-, hybrid- og balansert mekanisk ventilasjon

I en felles uttalelse svarer kursarrangørene her på spørsmål om low-tech ventilasjon. Innledningsvis gir de følgende definisjon på begrepet Low-tech ventilasjon:

– Low-tech ventilasjon er det enklest mulige ventilasjonsprinsippet, og kombinerer og optimerer naturlig-, hybrid- og balansert mekanisk ventilasjon i en samlet helhet. Den optimale løsningen avhenger av prosjektforutsetningene, byggets beliggenhet/lokalklima, bygget funksjon, byggets brukere og byggets energikvalitet.

Samarbeid

Passiv klimatisering danner grunnlaget for å anvende low-tech ventilasjon. Passiv klimatisering er en metode for å minimere belastningene som må håndteres av et teknisk anlegg, enten det er varme- kjøle eller ventilasjonsanlegg.

– Her er det vesentlig at arkitekt og VVS rådgiver spiller på lag og sammen utformer et bygg som ved sin form, organisering og materialbruk legger til rette for å utnytte passive tiltak. Videre forsøker man å forenkle ventilasjonsløsningene ved å begrense bruk av modulerende spjeld og avanserte styringssystemer. Vår påstand er at ved å benytte denne metoden kan vi gjøre de tekniske anleggene enklere, mer effektive og også mer brukerkontrollert, uttaler Asplan Viak og samarbeidspartnere, og lister opp de viktigste fordelene og utfordringene ved denne løsningen:

– Viktigste fordeler er lavere kompleksitet på tekniske systemer, lavere livssykluskostnader, bedre kontrollmuligheter for brukeren, som igjen gir mere tilfredse brukere. (Anleggene tilpasses brukeren, og ikke omvendt!) og mulighet for lav energibruk til vifter og kjøling, f.eks gjennom energieffektiv nattkjøling.

Viktigste utfordringer:

Utfordringer med utlufting på kalde dager med ren naturlig ventilasjon. Med løsning basert på hybrid ventilasjon (kombinasjon av naturlig og balansert mekanisk ventilasjon), kan dette unngås.

Utfordringer med luftkvalitet og begrenset muligheter for filtrering av ventilasjonsluft for bygg plassert i forurenset områder. Ulempene kan kompenseres gjennom valg av hybride løsninger.

Low-tech ventilasjon krever stor grad av tverrfaglighet. Ideelt sett fra lokalklima-analyser og kommuneplan-nivå til bygningsdetaljer, bygningsfysikk og tekniske anlegg. Svært ofte starter konvensjonell håndtering av inneklima i bygningens ytterskall, og byggets design mtp inneklima er begrenset til størrelse på teknisk rom og senket himling. Dette snevrer handlingsrommet for passiv klimatisering, men betyr ikke at metoden ikke er nyttig. Innenfor klimaskallet er det fortsatt en rekke grep som kan tas for å redusere belastningene på de tekniske systemene.

Planlegging er avgjørende

– Er planlegging i tidlig fase nødvendig for å ta i bruk low-tech ventilasjon?

– Ja. For low-tech ventilasjon er tidligfase planlegging avgjørende for å få et velfungerende bygg, med godt inneklima og lavest mulig energibruk i reel drift. Mange seriøse byggherrer har tatt inn over seg at hvis en skal oppnå gode løsninger for et bygg, er det totalt både billigere og enklere å få til dette ved å investere mer i en tidlig fase av prosjekteringen. Dette gjelder også ventilasjonsløsningen ved at alle rådgiverne arbeider sammen med arkitekten, mens bygget ennå er i en fase hvor utformingen kan påvirkes. Man kan si at planlegging i tidligfase er nødvendig uansett hva slags ventilasjon en velger dersom en ønsker et ressurseffektivt bygg med lavt CO2 utslipp.

Kompliserte anlegg

–Har de tekniske anleggene blitt så kompliserte og vanskelige å drifte at det får konsekvenser for energisparing og inneklima?

– Robusthet og fleksibilitet er to viktige grep for bærekraftige bygg. Riktig prosjekterte, utførte og velfungerende bygg med balansert ventilasjon kan gi lavt energibruk og godt inneklima. Men sjansen er vesentlig større for at komponenter eller systemer ikke fungerer optimalt når det blir stort og komplekst. Det settes høye krav til prosjekterende, entreprenører, montører, produktleverandører og driftspersonell, hvor alle ledd må sette seg inn i store mengder informasjon. Ved ombygginger av deler av bygget med nye entreprenører, vil en enten få store utfordringer med å lappe på det eksisterende anlegget, eller så blir en avhengig av å bruke samme tekniske entreprenør – noe som reduserer konkurransen.

Mange byggeiere opplever dermed at dagens kompliserte anlegg ikke fungerer som de skal, og ender med å få reklamasjoner, klager på inneklima og høyt energiforbruk. Når det gjelder energireduksjon samlet sett, viser det seg at de teoretiske innsparingene ofte ligger langt fra det som oppnås i virkeligheten. Kraftig forenkling av ventilasjons-, oppvarmings- og kjølesystem kan være en smart løsning for å redusere feilmulighetene, og folk synes også å være mer fornøyd med enklere anlegg.

– Hva med inneklimaet?

– På sin fagblogg stiller Sturla Ingebrigtsen i GK (som deltok på kurset «Prosjektering med Low-tech ventilasjon 04.02.16) seg skeptisk til om man kan ivareta inneklimaet med denne løsningen. Hvordan ivaretar man inneklimaet med low-tech ventilasjon?

– Low-tech ventilasjon må og skal utvikles for den kontekst som bygget har, og en lang rekke faktorer fra brukerforventninger, bygningsform og beliggenhet/lokalklima må vurderes for å få et velfungerende bygg. Tilstrekkelig og ren luft er en avgjørende forutsetning, og derfor er ikke alle lokaliteter, fasader, eller etasjer i et bygg egnet for ren naturlig ventilasjon. Det var ufiltrert luft ved naturlig ventilasjon som GK tok opp mht forurensning og pollenallergi, og det er det viktig å ta på alvor. Det er ingen tvil om at pollenallergikere har det bedre når de i perioder blir eksponert for reduserte mengder pollen. Dette kan man oppnå blant annet ved filtrering i ventilasjonsanlegg. Risikoen for økte allergiproblemer er en type vurdering som må tas tidlig i samråd med byggherre.

– Det er viktig å gjøre oppmerksom på at passiv klimatisering ikke er en løsning, men en metode for å optimalisere forutsetningene for å kunne skape et godt inneklima – og på denne bakgrunnen finne den optimale ventilasjonsløsningen for et gitt prosjekt. Forutsatt at belastningene minimeres gjennom passiv klimatisering, kan f.eks vinduslufting ivareta inneklimaet på en god måte også i storbyer. I sterkt forurensede områder og på tomter med lite handlingsrom for passiv klimatisering, vil vinduslufting imidlertid frarådes. Analysene som blir lagt til grunn for å velge bort naturlig ventilasjon vil likevel legge viktige føringer for hvordan et hybrid eller balansert anlegg skal utformes.

– Så ja – med f.eks en passende blanding av arealer som ventileres med tradisjonelt balansert mekanisk ventilasjon, arealer med ren naturlig ventilasjon, arealer med kombinasjoner (hybrid ventilasjon) er også low-tech ventilasjon en løsning i byene.

Teknisk forskrift og low-tech ventilasjon

– Er det vanskelig å oppnå kravene i teknisk forskrift med low-tech ventilasjon?

Krav til inneklima:

– Low-tech ventilasjon er ikke og skal ikke være i motstrid med forskriftskrav til inneklima, og kan realiseres med tilfredsstillende inneklima.

Krav til energibruk:

– Low-tech ventilasjon basert på naturlig ventilasjon kan ikke i dag oppnå samsvar med forskriftskrav til energibruk uten kompenserende tiltak. Hinderet er beregningsmetodikken i NS 3031, og gjelder i første rekke energibruk til oppvarming. Kjøling kan imidlertid i fremtiden bli et større energisluk enn oppvarming. Passiv klimatisering og naturlig ventilasjon er ofte en mer energieffektiv måte å kjøle på enn mer kompliserte mekaniske anlegg. Vi ser at energikravene i byggeforskriftene ikke er laget med tanke på å kunne åpne vinduer selv i perioder hvor man ikke har behov for gjenvinning av varme.

– Low-tech ventilasjon basert på hybride løsninger vil kunne tilfredsstille nye TEK. Vi håper på justeringer i neste revisjon av forskriften, og mener at TEK bør fremme de tiltakene som gir best dokumentert resultat over byggets levetid, mtp energibruk, inneklima, robusthet og fleksibilitet.

Les hele saken i Norsk VVS utgave 3.

Grønn Byggallianse og FutureBuilt arrangerer et halvdagsseminar om passiv klimatisering av bygg onsdag 30. mars.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonsee