loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
STØRST: Solfangerparken bak Ivan Berg (til venstre) og Jørgen Pettersen er Norges største på nærmere 13.000 kvdratmeter.

Her styrer værmeldingen hverdagen

Georg Mathisen / 2017-02-16 13:49:25

Nøye planlegging dagen før må til for at Norges største solfangeranlegg på Kjeller skal være effektivt.

Meteorologenes spådommer er grunnlaget når teknikerne planlegger hvor varmen skal gjøres av. De er mer enn gjennomsnittlig interessert i værmeldingene.

– Det er mest krevende i april og mai, forteller Jørgen Pettersen.

Han er tekniker hos Akershus Energi Varme. Jobben går ut på å planlegge og styre varmen fra flis, sol, varmepumpe, bioolje og gass.

Kjempetermos

– Vi legger vann i akkumulatoren – en kjempetermos, smiler markedsansvarlig Ivan Berg.

Det er der planleggingen, styringen og Yr.no kommer inn.

– Vi blir veldig opptatt av været. Det er det som styrer hvordan vi skal planlegge fyllingen av akkumulatoren. Vi må ha plass, for solen kan vi ikke skru av, sier Pettersen.

Akershus Energi Varme bruker nemlig Norges største solfangeranlegg på Kjeller på Romerike. 13.000 kvadratmeter med solfangere som varmer opp vann til et sted mellom 80 og 95 grader.

Solfanger termosMÅ TØMMES: Akkumulatoren skal være tømt før solen begynner å produsere varme igjen om morgenen. Røyken kommer fra en av fliskjelene på anlegget.

Tømmes om natten

Noe av vannet går rett ut til fjernvarmekundene; resten sendes til akkumulatoren. Der ligger det og venter på at solen går ned. Når solfangerne ikke har mer sol å fange, skal i stedet varmen fra akkumulatoren ut til kundene. Kunsten er å bruke den opp i løpet av natten slik at den er klar til å ta imot nytt varmtvann når solen begynner å varme igjen neste morgen.

Aller mest krevende er det i overgangsfasene, og spesielt i begynnelsen av mai.

– Fliskjelene får vi nemlig heller ikke skrudd av, så vi må legge en plan for hvor hardt vi kjører dem dagen etter, forklarer Jørgen Pettersen.

Fornybart alt sammen

To fliskjeler er nemlig det som sørger for varmen når solfangerne ikke har nok å bidra med. De kan skrus av, men det å få dem av og på er en langvarig prosess. Den ene tar vanligvis sommerferie midt i mai, den andre i juni. Når de kjøres på altfor lav effekt, er de ikke så effektive som når det fyres litt hardere, og her handler det hele tiden om å produsere energien billigst mulig og mest mulig effektivt.

– Og vi er 100 prosent fornybare, understreker Ivan Berg.

Flisen som brennes, er slikt som ellers ville gått til spille og ikke kan brukes til noe annet. I tillegg bruker varmeproduksjonen bioolje fra fiskeavfall – restprodukter fra omega3-produksjon som det heller ikke ville vært mulig å utnytte til noe annet. Varmepumpen bruker blant annet varme fra renset kloakk, og fra et lokalt avfallsdeponi kommer det metangass.

LES MER: Varmelager i fjernvarme kutter utslipp og kostnader

Fingerspissfølelse

– Det er utfordrende med mange forskjellige energibærere. Sol er jo gratis, og vi må prøve å optimalisere for å få best mulig effekt ut av den, sier Pettersen.

– Vi er veldig avhengige av gode driftsfolk. Det er om å gjøre å produsere mest mulig for lavest mulig pris, understreker Berg.

Marginene er nemlig så små at det faktisk har en betydning hvem som er på vakt. Det trengs erfaring for å utvikle den rette fingerspissfølelsen.

– Det hender jo at Yr bommer, konstaterer Jørgen Pettersen.

4 GWh

Solfangeranlegget begynner å produsere litt varme allerede i februar. I mars ligger produksjonen på rundt 250.000 kWh, og i sommermånedene kommer den opp i 800.000. I løpet av året er produksjonen rundt 4 GWh i et gjennomsnittsår, men den har vært oppe i 4,5. På de beste

dagene ligger makseffekten på 8 megawatt.

Totalt produserte Akershus Energi Varme rundt 95 GWh i fjor.

Enova stilte med halvparten av investeringen i solfangeranlegget, som totalt kom opp i nærmere 30 millioner kroner. Det betyr at lærdommen fra anlegget deles med resten av bransjen og brukes i forskning.

FN-skryt og feite sauer

Til slutt et par artige fakta:

  • I en rapport om fornybare energikilder fra FNs klimapanel nevnes energiparken på Kjeller som et godt eksempel på hvordan lokale energikilder kan utnyttes.
  • Naturlige gressklippere i form av 20-30 sauer fra en lokal bonde holder gresset nede rundt solfangerne sommerstid. Gressblandingen på området er valgt for å være godt fôr – så godt at sauene så langt er blitt i feiteste laget.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonsee