loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
Etter første driftsår med e-smelt på Malmskriverveien 18 i Sandvika, kan det vises til et energibruk under 40 kWh/m2. Energi­besparelsen oppnås hovedsakelig som følge av redusert standby-drift, ifølge Evotek. (Illustrasjon: Evotek)

Værprognoser styrer snøsmelteanlegg

Jan Erik Røine / 2016-01-06 13:25:46

Nå som vinteren er kommet er det viktig å følge med på snøsmelteanlegget for å ikke kaste bort dyrebare kWh.

Man oppdager lett om anlegget ikke virker dersom snøsmeltingen uteblir, derimot er det vanskeligere å avdekke om det «smeltes» mer enn nødvendig, skriver Evotek i en pressemelding.

I de aller fleste tilfeller er snøsmelteanlegget i praksis et gatevarmeanlegg. Kun 20 % av energien som brukes går med til å smelte snø – resten til å holde gata varm i tilfelle det skal begynne å snø.

– Siden gatevarmeanleggene tror at det vil komme snø så snart utetemperaturen nærmer seg 0˚ C, sier det seg selv at det ligger et stort besparelsespotensiale i å forbedre logikken til anleggene, skriver Evotek.

Som et resultat av en videreføring fra masteroppgave på NTNU, har EvoTek i samarbeid med Entra Eiendom utviklet et styringsprinsipp, kalt e-smelt, som bruker værprognoser til styring av snøsmelteanlegg. Meteorologenes kunnskap om de neste dagers vær blir dermed overført til snøsmelteanlegget, som bruker dette til å beslutte om anlegget bør være forberedt på et snøfall eller ikke.

Værprognoser

Nedbørstyrte snøsmelteanlegg er utrustet med fukt- og temperaturfølere som sammen skal oppdage snøfall og sette i gang smeltefunksjonen. Anleggets «standby»-funksjon styres som regel av ute- eller bakketemperatur, og opprettholder en beredskapstemperatur («lunk») i bakken for å sikre rask og effektiv smelting når snøen først kommer.

I tillegg til fukt- og temperaturfølere, bruker anlegget parametere fra den lokale værprognosen for å holde seg i beredskap kun når det er nødvending; nemlig i forkant av et varslet snøfall. Dette innebærer at det tillates en lav bakketemperatur i kalde perioder uten varsel om snø, siden anlegget får beskjed når det bør være forberedt på smelting. Selve smeltefunksjonen styres på konvensjonell måte av den lokale automatikken, og har i tillegg en startsperre som aktiviseres hvis det er meldt så varmt de nærmeste timene at snøen vil smelte av seg selv.

Store besparelser

Selv om værprognosene har blitt mer treffsikre i løpet av de siste årene vil de aldri bli 100 prosent pålitelige. Påliteligheten avhenger av flere faktorer, hovedsakelig tidshorisont. For kortsiktige værprognoser er det er dokumentert opp mot 90 prosent pålitelighet, mens usikkerheten øker jo lengre­­­­­ fram i tid prognosen gjelder for.

Dette fører til at det prognosestyrte anlegget helt sikkert vil «bomme» noen ganger; enten ved at det går i standby uten at det kommer snø, eller at det blir overrasket av et snøfall som aldri ble varslet. Sistnevnte kan føre til høye effekttopper, men ved å kontrollere varmepådraget gjennom effektbegrensning unngår man dette. Med andre ord kan det skje at smeltingen tar litt lengre tid, men den store energibesparelsen veier opp for ulempene de få gangene dette gjelder.

Her les du en relevant forsikning

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonsee