loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
RESIRKULERT: 70 prosent av glasset som Glava bruker, er resirkulert, forteller Bjørn Heggen (til venstre) og Jon Karlsen.

Kjemper for lavere lambda

Georg Mathisen / 2017-01-27 07:00:47

Lambda i Oslo er omstridt, og noen vil ha den lavere. Lambda i Askim er det ikke krangel om i det hele tatt, og alle vil ha den lavere.

Det ene er et bygg, det andre er i bygg. Den greske bokstaven lambda har gitt navn til det nye Munch-museet, men langt viktigere er den som mål på hvor effektiv isolasjonen er. Glava-fabrikkene i Askim og Stjørdal kjemper for å få den så lav som mulig. Jo lavere lambdaverdi, jo bedre isolasjonsevne.

Isolerer bedre

– Målet med det vi driver med, er å redusere energiforbruk i bygg og boliger. Det viktigste er å kunne isolere bedre uten nødvendigvis å øke veggtykkelsene så voldsomt, forklarer administrerende direktør Jon Karlsen.

Derfor har Glava fornyet maskinparken fullstendig de siste fem årene.

– Det gjør at vi er i stand til å produsere både finere fiber og bedre isolerende produkter. Bransjestandarden er 37. For noen år siden gikk vi over til 35, og nå er vi i introduksjonsfasen med lambda 34 på hovedproduktområdet vårt. Samtidig introduserte vi Glava Extrem, med lambda på 32, sier Karlsen.

Tynnere konstruksjoner

– I disse Tek17-tider er det interessant for mange. Mange kan klare seg med slankere konstruksjoner ved å bruke den, og enkelte klarer seg da med 20 centimeter i stedet for 25–30, sier han. Når lambdaverdien går ned fra 37 til 32, øker isolasjonsevnen med 13–14 prosent.

– Det høres ut som det bare er lite grann, men det er ganske mye energi vi sparer, understreker Glava-sjefen.

Så er spørsmålet, da, hvor langt ned det er mulig å komme. – På senhøsten introduserte vi en veggplate til utvendig isolering med lambda på 31, sier norgessalgssjef Bjørn Heggen. Men det nærmer seg en grense. Stillestående luft har en lambdaverdi på 28.

Resirkulert

I januar var Kristin Skogen Lund på besøk på Glava. – Medlemsbedrift som energieffektiviserer Norge med resirkulert glass, tvitret NHO-sjefen etter Askim-turen.

– Andelen returglass er i hvert fall 70 prosent. Tidligere har vi kjøpt veldig mye innsamlet flaskeglass fra norske igloer. Men da Norsk Glassgjenvinning gikk over til å lage glasopor, ble det mindre glass tilgjengelig for oss, utdyper Jon Karlsen.

Glassvatten må lages av veldig rent glass. Men nå har produsenten inngått samarbeid med Norsk Gjenvinning. Derfra kommer det blant annet rivningsglass og bilglass.

Samtidig er bedriften Norges største glassverk. Alt i alt produseres det isolasjon av 40–50 000 tonn glass i året.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonsee