loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
LES OG LÆR: Norconsults Arne Pihl Bordi går gjennom TEK17 og veilederen for kapittel 13 om inneklima og helse.
LES OG LÆR: Norconsults Arne Pihl Bordi går gjennom TEK17 og veilederen for kapittel 13 om inneklima og helse.

Inneklima og helse i TEK17

Arne Pihl Bordi / 2017-07-04 13:28:19

Norconsults Arne Pihl Bordi har sett nærmere på TEK17s kapittel 13 og tilhørende veiledning om inneklima og helse. Les hans kommentarer her i VVS-bloggen.

21. juni 2017 ble TEK17 lagt ut. Nå er også veilederen – VTEK17 – kommet. Her er noen raske kommentarer til kapittel 13.

Jeg anbefaler også en titt på «Spørsmål og svar»-siden der DiBK har besvart en del spørsmål tidlig i høringsrunden, samt «høringssiden» der høringsnotat, forskriftsspeil osv er lagt ut. Forskriftsspeilet er også en fin guide til de redaksjonelle endringene der f.eks. §13-1f) har blitt til §13-1(6).

Endringer i selve forskriften er gjennomgått blant annet av DiBK selv her.

LÆR MER: I august arrangerer VVS-foreningen i samarbeid med DIBK flere seminarer og TEK17 og VTEK

§13-1 Generelle krav til Ventilasjon

TEK10: 

I Luftkvalitet
§ 13-1. Generelle krav til ventilasjon

(1) Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres. Luftkvalitet i bygning skal være tilfredsstillende med hensyn til lukt og forurensning. Inneluft skal ikke inneholde forurensning i skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Det skal tas hensyn til romtype, innredning, utstyr og forurensningsbelastning fra materialer, prosesser, personer og husdyr.

Veiledning til første ledd

Tilfredsstillende luftkvalitet er en forutsetning for trivsel og velvære og for å unngå negative helseeffekter hos de mennesker som oppholder seg i bygningen. Ventilasjon må derfor prosjekteres og utføres slik at tilfredsstillende luftkvalitet oppnås både med hensyn til lukt og forurensning. I bygninger utenom industribygg vil ventilasjonsbehovet vanligvis være styrt av forurensning fra mennesker og materialer. I industriell sammenheng er det ofte partikkelinnhold, gasser og damper som bestemmer ventilasjonsbehovet. Ved planlegging og prosjektering av ventilasjonsløsning må det først og fremst tas hensyn til bygningens lokalisering, bruken av bygningen og brukernes behov i hvert enkelt tilfelle.

Kravet i første ledd er oppfylt når de luftmengdene som er fastsatt i §§ 13-2 og 13-3 legges til grunn ved prosjektering og utførelse.

I TEK17 er det punktet om at man skal hensynta:

«…  romtype, innredning, utstyr og forurensningsbelastning fra materialer, prosesser, personer og husdyr (uthevet de to elementene som ikke nevnes spesifikt andre steder i §13.)  fjernet. Men det viser seg heldigvis at disse punktene har fått plass i VTEK17.

I Luftkvalitet
§ 13-1. Generelle krav til ventilasjon

(1) Bygningen skal ha ventilasjon som sikrer tilfredsstillende luftkvalitet ved at

a) ventilasjonen er tilpasset rommenes utforming, forutsatte bruk, forurensnings- og fuktbelastning

b) luftkvaliteten i bygningen er tilfredsstillende med hensyn til lukt

c) inneluften ikke inneholder forurensning i konsentrasjoner som kan gi helseskade eller irritasjon.

Veiledning til første ledd

Tilfredsstillende luftkvalitet er en forutsetning for å unngå negative helseeffekter og oppnå trivsel og velvære for de som oppholder seg i bygningen. Forskriften stiller derfor krav om tilstrekkelig ventilasjon for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet.

Ventilasjon dimensjoneres ut fra

  • romtype og -utforming
  • aktiviteter og prosesser
  • forurensnings- og fuktbelastning fra innredning, utstyr og materialer, prosesser, personer og husdyr.

 

Kravet i første ledd er oppfylt når de luftmengdene som er fastsatt i § 13-2 og § 13-3 legges til grunn ved prosjektering og utførelse, med mindre forutsatt bruk innebærer spesielle behov for ventilasjon.

Anbefalinger og illustrasjoner

VTEK er blitt mindre omfattende enn tidligere. Anbefalinger og en del illustrasjoner er tatt ut. Det er både fordeler og ulemper med dette.

F.eks i §13.1 e) der det i VTEK var illustrert et inntak med skjerm var denne løsningen ikke nødvendigvis en god løsning (i mange utførelser av slik skjerm øker hastigheten i ved åpningen, slik at den nedbøren skjermen er ment å beskytte inntaket mot snarere blir revet med av den høyere hastigheten ved skjermens underkant). Andre anbefalinger og illustrasjoner er det mulig man vil savne, med DiBK har i høringsprosessen signalisert at dette kan komme som en separat veiledningsmateriell.

«Dagens omfattende veiledning om dette er tenkt tatt ut av veiledningen til TEK, men vil kunne inngå i annet veiledningsmateriell fra DiBK.» sitat https://dibk.no/byggereglene/regelverksutvikling/tek17-prosjektet/sporsmal-og-svar-om-tek17/kapittel-13.-inneklima-og-helse/

Hvorvidt det blir mer oversiktlig med flere et ekstra lag med temaveiledere fra DIBK i tillegg til relevante Byggforskblader og Ventøk-blader mv. vil vise seg.

§13-1 f) Omluft

Det åpnes mer opp for omluft. Hvilket jeg etter å ha tenkt meg litt om har kommet til at er et gode. I foreklede anlegg i bygg med lavere transmisjonstap i fasade er muligheten for å kjøre romoppvarming på ventilasjonsluften, enten det er med høyere tilluftstemperaturer eller med kombibafler med varmeregister, en mulighet både forsøk hos Sintef og i fullskala hos GK-bygget har vist at er mulig.

For å utnytte slike varmeavgivende installasjoner i perioder der man vanligvis ville ha skrudd av ventilasjonen må man ha «luft i kanalene». VTEK åpner nå for at dette kan skje med omluft, men VTEK presiserer at dette kun kan skje når det ikke er mennesker i lokalene. Overtidsbrytere for forlenget ventilasjonsdrift og eller bevegelsesdetektorer må derfor stenge omluftsspjeld.

TEK10:

f) Omluft skal ikke benyttes dersom dette fører til overføring av forurensning mellom rom.

Veiledning til annet ledd bokstav f: Omluft skal ikke benyttes dersom dette fører til risiko for overføringer av forurensning mellom rom. Siden det oftest er svært vanskelig å dokumentere at dette skjer, innebærer kravet i praksis at omluft vanligvis ikke kan benyttes.

Preaksepterte ytelser: I den grad omluft benyttes, må den filtreres.

TEK17:

(6) Omluft skal ikke benyttes dersom den forurenser rom hvor mennesker er til stede.

Veiledning til sjette ledd, preaksepterte ytelser:

  1. Omluft kan benyttes som del av ventilasjonsløsningen når rommet eller rommene som tilføres omluft ikke er i bruk av mennesker, og det ikke medfører uønsket spredning av forurensning.
  2. Omluft må filtreres.

 

«Cut the crap 2»

Som nevnt ovenfor er en del illustrasjoner og anbefalinger tatt ut av VTEK. Man kan mene det ene og det andre om det, men VTEK er ingen lærebok. Vi som prosjekterer, leverer og monterer luftbehandlingsanlegg er forventet å kunne dette. Både gjennom sentral godkjenning og i kundenes forventning om kvaliteten på hva de får i et ventilasjonsanlegg anno 2017 i sin nye bolig, skole eller arbeidsplass.

Vi burde ikke trenge at VTEK er en lærebok, og utelatelse av illustrasjoner og anbefalinger gjør VTEK mer konsis og lettere å lese den viktigste essensen ut. Men ansvaret ligger på oss som profesjonelle innen luftbehandling til å ikke tro at fjerning av anbefalinger og i illustrasjoner er noen lemping på kravene eller hva som anses å være innenfor beste praksis. Vi må selv ta ansvar for at bransjen og våre løsninger går videre, og får enda færre klager og enda mindre forventningsavvik mellom kunden og den leverte løsning.

Eksempel på forenkling (som ikke er lemping) 13-1 g)

TEK10:

g) Materialer og produkter skal ha egenskaper som gir lav eller ingen forurensning til inneluften.

Veiledning til annet ledd bokstav g:

Mange bygnings- og overflatematerialer avgir forurensninger som kan medføre ubehag, irritasjon eller risiko for helseskade. Sten, glass, tegl, tre, gips og høytrykkslaminater er eksempler på materialer som i liten grad avgir forurensning til innemiljøet. Plastmaterialer (tapeter, gulvbelegg, maling mv.) kan avgi et mangfold ulike stoffer. Lim, sparkel og fugemasser bør derfor anvendes i så små mengder som mulig. Det er imidlertid store produktforskjeller innen samme produktgruppe når det gjelder hva og hvor mye som avgasses. Dette gjelder blant annet plastprodukter.

Det må benyttes bygnings- og overflatematerialer med tilfredsstillende dokumentasjon som bekrefter at de ikke avgir forurensninger som kan medføre ubehag, irritasjon eller risiko for helseskade.

Det må kreves dokumentasjon av byggematerialer og -produkter som anvendes innendørs med hensyn til

  • sammensetning
  • emisjon/tidsrelatert emisjonskurve. For materialer som krever liming til underlaget, må emisjonsdata gis for kombinasjonen
  • tiltenkt anvendelse og bruksegenskaper
  • egnet overflatebehandling
  • opplysninger om mulige helseeffekter
  • rengjørings- og vedlikeholdsmuligheter, metoder og midler
  • Mineralfiberprodukter må utformes eller innebygges slik at avgivelse av fibre til romluften forhindres.

 

§ 13-1 Figur 2a:
Eksempel på lavemitterende materialer med minimal avgivelse av irritanter og luktstoffer.

TEK17:

(7) Produkter til byggverk skal gi ingen eller lav forurensning til inneluften.

Veiledning til sjuende ledd

Byggteknisk forskrift stiller krav til produkter til byggverk, det vil si byggevarer, tekniske installasjoner, overflater mv. Forskriften stiller ikke direkte krav til for eksempel inventar, brukerutstyr og midler til drift og vedlikehold. Ved fastsettelse av ventilasjonsmengder i drift, må man likevel ta hensyn til alt som forurenser inneluften.

Preaksepterte ytelser

  1. Produkter til byggverk som kan påvirke inneluften må være dokumentert og bedømt lavemitterende med hensyn til:
  • sammensetning
  • emisjon/tidsrelatert emisjonskurve, medregnet også emisjonsdata for kombinasjonen for materialer som krever liming til underlaget
  • forutsatt anvendelse og bruksegenskaper
  • egnet overflatebehandling
  • opplysninger om mulige helseeffekter
  • rengjørings- og vedlikeholdsmuligheter, metoder og midler.

 

2. Mineralfiberprodukter må utformes eller innebygges slik at de ikke avgir fibre til romluften.

§ 13-2 Ventilasjon i boligbygning

Den kanskje viktigste endringen i §13-2 er overskriften, der det nå er endret fra «Ventilasjon i boenhet» til «Ventilasjon i boligbygning», så da er det håp om at vi i fremtiden slipper den misforståelsen at fellesarealer i et boligbygg som ikke er en del av en «boenhet», ikke har krav om ventilasjon.

Naturlig ventilasjon

VTEK har fortsatt den samme passusen om at man kan benytte vindusventilasjon når lokale uteluftkvaliteter og støyforhold gjør deg egnet, men VTEK17 lukker enda mer døren (for ikke å si vinduet) for naturlig ventilasjon som grunnventilasjon, gjennom setningen:

«Naturlige drivkrefter kan utnyttes til å sikre ventilasjonen etter denne paragrafen, men vinduslufting er normalt å anse som en tilleggsventilasjon. Derfor må ventilasjonsmengdene kunne oppnås med lukkede vinduer(min utheving)

TEK10:

§ 13-2. Ventilasjon i boenhet

(1) Boenhet skal ha ventilasjon som sikrer en gjennomsnittlig frisklufttilførsel på minimum 1,2 m3 pr. time pr. m2 gulvareal når rommene eller boenheten er i bruk og minimum 0,7 m3 pr. time pr. m2gulvareal når rommene eller boenheten ikke er i bruk. Dersom ventilasjon styres etter behov slik at luftmengden reduseres i deler av driftstiden må den forseres i andre perioder slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres i den tiden rommene eller boenheten er i bruk.

Veiledning til første ledd

En boenhet må tilføres tilstrekkelig mengde ren uteluft for å tynne ut de forurensninger som tilføres inneluften. Dette kan skje ved at det etableres nødvendig avtrekk fra rom med større luftforurensning eller fuktighetsbelastning, som kjøkken, bad, WC og vaskerom, samtidig med at det tilføres tilsvarende friskluftmengder til rom med krav til høyere luftkvalitet.

En uteluftmengde tilsvarende det samlede avtrekk må tilføres boligen. Det er ikke behov for så stor luftveksling pr. time i bolig som i andre typer bygninger fordi boliger har lavere personbelastning (færre personer pr. m2 gulvareal).

Krav til frisklufttilførsel gjelder som et gjennomsnitt over døgnet. Frisklufttilførselen kan ikke reguleres ned til lavere enn 0,7 m3 pr. time pr. m2 gulvareal. Dette forutsetter at ventilasjonen blir forsert andre deler av døgnet, slik at snittet for døgnet blir minimum 1,2 m3 pr. time pr. m2 gulvareal når rommene eller boenheten er i bruk. Med ”i bruk” menes i denne sammenheng ”beboes”.

Preaksepterte ytelser

For å tilfredsstille kravene til luftkvalitet i § 13-1 og krav til energieffektivitet i kapittel 14 må bolig vanligvis ha installasjoner for balansert ventilasjon. Kryperom og kjeller som ligger delvis over terreng og som ikke har mekanisk ventilasjon må ha ventiler i flere yttervegger slik at kjellerrommet får gjennomtrekk. Har kjeller planløsning som tilsier at den ikke kan ventileres effektivt med ventiler i yttervegger, må den ha mekanisk ventilasjon.

Peis og annet åpent ildsted som har behov for rikelig røykavtrekk, krever tilførsel av 150-300 m3 luft pr. time (42-84 l/s) som friskluftkanal direkte til ildstedet.

Rom kan ventileres med lufteventiler og åpningsbare vinduer når uteluftens kvalitet og lokale støyforhold gjør det egnet. Dette forutsetter at boenhetens øvrige ventilasjonsløsing er tilpasset at rommet luftes med ventiler og vinduer. Det er også en forutsetning at energikravene i kapittel 14 er oppfylt. Ved bruksendring i eksisterende bolig gjelder det i visse tilfeller flere unntak fra energikravene i kapittel fjorten, se § 1-2 åttende ledd.

Anbefalinger

Balansert ventilasjon vil, med riktig innregulering, bidra til trykknøytrale forhold som effektivt vil bidra til å redusere innstrømning av radon fra grunn. Det anbefales derfor at kjeller også har installasjoner for balansert ventilasjon.
Avtrekkskanal for søppelnedkast og søppelrom bør tilknyttes søppelsjakten over øverste inntaksluke og føres over bygningens tak.

TEK17:

§ 13-2. Ventilasjon i boligbygning

(1) Boenheter skal ha ventilasjon som sikrer en gjennomsnittlig frisklufttilførsel på minimum 1,2 m3 per time per m2 gulvareal når boenheten er bebodd.

Veiledning til første ledd

Kravene til ventilasjonsmengder i boliger er lavere enn for andre bygningskategorier. Dette bygger på en antakelse om at boliger ventileres mer gjennom vinduer og dører enn andre bygg, og at persontettheten oftest er relativt lav. Ved langvarig fravær kan gjennomsnittlig frisklufttilførsel reduseres.

Bestemmelsene om luftmengder kan lettest oppfylles med mekanisk ventilasjon. Balansert ventilasjon med varmegjenvinning vil ofte være mest egnet for å tilfredsstille energikrav (kapittel 14) og krav til termisk inneklima (§ 13-4). Naturlige drivkrefter kan utnyttes til å sikre ventilasjonen etter denne paragrafen, men vinduslufting er normalt å anse som en tilleggsventilasjon. Derfor må ventilasjonsmengdene kunne oppnås med lukkede vinduer.

Rom kan ventileres med lufteventiler og åpningsbare vinduer når uteluftens kvalitet og lokale støyforhold gjør det egnet. Dette forutsetter at den øvrige ventilasjonsløsningen i boenheten er tilpasset at rommet luftes med ventiler og vinduer. Det er også en forutsetning at energikravene i kapittel 14 er oppfylt. Ved bruksendring i eksisterende bolig gjelder det i visse tilfeller flere unntak fra energikravene i kapittel 14, se § 1-2 åttende ledd.

For å sikre tilstrekkelig tilførsel av forbrenningsluft til et ildsted, slik at røykavtrekket fungerer som planlagt, kan det være nødvendig med egen friskluftkanal med tilstrekkelig dimensjon direkte til ildstedet. Åpne ildsteder har behov for større luftmengder enn det som hensiktsmessig kan kombineres med balansert ventilasjon og tett bygningskropp.

Uoppvarmet kjeller og kryperom kan ventileres med ventiler over terreng i flere yttervegger, dersom utformingen er slik at rommet får gjennomtrekk.

§13-3 Ventilasjon i arbeidsbygning

En endring jeg ikke helt er sikker på tanken bak, er at ordet «gjennomsnittlig» er fjernet fra selve forskriften med tanke på luftmengde per kvadratmeter.

DiBK har tidligere år forklart at det var en misforståelse blant enkelte i bransjen at kravet til ventilasjon utenom driftstiden betød at ventilasjonen måtte snurre på lav hastighet hele natten igjennom. En revisjon av VTEK10 2012-01-01 fikk derfor inn en forklaring om at dersom man reduserte luftmengden i enkelte perioder måtte den forseres i andre for å oppnå riktig gjennomsnitt.

TEK10:

01.10.12

Ny veiledningstekst som følge av forskriftsendringer vedr. krav til gjennomsnittlig frisklufttilførsel. For øvrig er det foretatt mindre presiseringer og redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)

Dette har i mange år både før og etter 2012 blitt gjort ved at ventilasjonen går en viss tid før normal arbeidstid og går så en viss tid etter arbeidstid.

I ny TEK17 er dette altså fjernet fra selve forskriften og dermed er også forklaringen til hvordan «gjennomsnittlig» er ment tolket forsvunnet fra VTEK17. I spørsmål-og-svar-runden midtveis i høringsperioden for TEK17 ble spørsmålet besvart slik fra DiBK:

Spørsmål: Er det riktig at ordet «»gjennomsnittlig»» er fjernet fra friskluftmengdekravet utenfor driftstid?

Svar: Ja, det er riktig.

Det jeg ikke blir helt klok på er om tanken bak dette er en språklig forenkling men der prinsippene fra tidligere tolkninger og avklaringer kan videreføres, eller om det virkelig er ment at vi nå skal la ventilasjonen måtte gå hele natten igjennom, og med driftspunkter utenfor det optimale for både vifter og varmegjenvinnere.

§ 13-4 Termisk inneklima

Vi har dessverre ikke fått harmoniseringen av «50-timersgrensen» flere høringssvar ønsket.

Der Arbeidstilsynet i 444 og Veiledning til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler  opererer med den enkle forståelige og målbare definisjonen at øvre temperaturgrense (26 °) kan overskrides i maksimalt 50 timer (444) / 2 uker (forskrift om miljørettethelsevern i barnehager og skoler), har VTEK fortsatt den litt mer tungvinte «I byggverk for publikum og arbeidsbygning kan øvre temperaturgrense i tabell 1 overskrides når utelufttemperaturen er høyere enn den grenseverdien (utelufttemperaturen) som i et normalår overskrides med 50 timer, jf. Meteorologisk institutt».

For boligbygg er det verdt å merke seg endringen fra å ha en liste med 5 punkter med passive tiltak for å hindre overtemperaturer og med passusen «For boligbygning vil kravet til termisk inneklima vanligvis være oppfylt dersom minst to av ovennevnte passive tiltak er gjennomført.» men som fortsatt holdt prosjekterende og utførende ansvarlig for å sikre et termisk inneklima der øvre temperaturgrense ikke ble overskredet for mye, har vi nå fått en liste på tre passive tiltak der alt er ok (i det minste forskriftsmessig) dersom alle tre blir utført.

Det er dessverre ikke lagt inn noen kobling mellom VTEK17 §13-2:

«Rom kan ventileres med lufteventiler og åpningsbare vinduer når uteluftens kvalitet og lokale støyforhold gjør det egnet.»

og VTEK17 §13-4:

«I boligbygninger kan øvre temperaturgrense overskrides dersom følgende punkter er oppfylt:

  1. Vinduer gir mulighet for gjennomlufting og
  2. …»

Her er jeg redd det kan bli noen fremtidige konflikter mellom boligkjøpere og deres forventninger til en moderne bolig og utbyggere/prosjekterende/entreprenører, dersom vi skal levere løsninger som kun «tilfredstiller TEK». For som DiBK selv sier: -TEK er bare minimumskrav.  Lurer forresten hvor mange biler man hadde solgt dersom akseptnivået fra selger og produsent kun var «Bilen er EU-godkjent».

En liten fordel er det dog at den alt for vage «boligbygning uten installert kjøling bør noe høyere innetemperatur kunne aksepteres i korte perioder» fra VTEK10 nå er ute av VTEK.

TEK10: 

§ 13-4. Termisk inneklima

(1) Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk.

Veiledning til første ledd

Hva som forstås med rom for varig opphold i boenhet fremgår av § 13-2. I byggverk for publikum og arbeidsbygning vil i tillegg alle arbeidsrom og publikumsrom være rom for varig opphold.

Anbefalinger

Det anbefales at lufttemperaturen så langt mulig holdes under 22 °C når det er oppvarmingsbehov.

Lufttemperatur tilpasses rommets funksjon og bruk, og muligheter for individuelle reguleringsmuligheter bør tilstrebes.

§ 13-4 Tabell 1: Anbefalte verdier for operativ temperatur (samlet virkning av lufttemperatur og termisk stråling).

Med unntak for situasjoner med feil ved anlegg eller andre driftsforstyrrelser, bør de laveste grensene alltid kunne holdes. På dager med høy utetemperatur er det vanskelig å unngå at temperaturen innendørs blir høyere enn de anbefalte verdier. Overskridelse av den høyeste grensen bør derfor kunne aksepteres i varme sommerperioder med utelufttemperatur over den som overskrides med 50 timer i et normalår (se meteorologiske statistiske data for maksimaltemperaturer). Passive tiltak som kan bidra til å unngå overtemperatur er f.eks.:

  • redusert vindusareal i solbelastede fasader,
  • eksponert termisk masse,
  • utvendig solskjerming,
  • åpningsbare vinduer som gir mulighet for gjennomlufting og
  • plassering av luftinntak/utforming av ventilasjonsanlegg slik at temperaturstigning i anlegget på grunn av høy utetemperatur blir minimal ( < 2 °C).

 

 

For boligbygning uten installert kjøling bør noe høyere innetemperatur kunne aksepteres i korte perioder. Dette begrunnes med at boligbygninger har et bruksmønster som gir brukeren større personlig påvirkning og mulighet til å tilpasse seg høy innetemperatur, f.eks. ved lettere bekledning og gjennomlufting i oppholdssonen. For boligbygning vil kravet til termisk inneklima vanligvis være oppfylt dersom minst to av ovennevnte passive tiltak er gjennomført.

Lufttemperaturforskjell over 3-4 °C mellom føtter og hode gir uakseptabelt ubehag, likeså daglig eller periodisk temperaturvariasjon utover ca. 4 °C.

TEK17:

§ 13-4. Termisk inneklima

(1) Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensynet til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk.

Veiledning til første ledd

Passive tiltak som kan bidra til å unngå overtemperatur er for eksempel

a. redusert vindusareal i solbelastede fasader

b. eksponert termisk masse

c. utvendig solskjerming

d. åpningsbare vinduer som gir mulighet for gjennomlufting

e. plassering av luftinntak eller utforming av ventilasjonsanlegg slik at temperaturstigningen i anlegget på grunn av høy utetemperatur, blir minimal (< 2 grader).

 

I boliger har brukerne mulighet til å tilpasse seg høy innetemperatur, for eksempel ved å ta på lettere bekledning og ved gjennomlufting i oppholdssonen. For boligbygning vil kravet til termisk inneklima vanligvis være oppfylt dersom minst to av ovennevnte passive tiltak er gjennomført. Forskriftskravet kan dokumenteres oppfylt ved ulike metoder. De preaksepterte ytelsene som fremgår nedenfor angir én måte, men det finnes nasjonale og internasjonale standarder som er egnet til å dokumentere at bestemmelsen er oppfylt. Disse kan åpne for en alternativ tilnærming som for eksempel bruk av en adaptiv modell for termisk komfort i boliger.

Preaksepterte ytelser

  1. Tabell 1 gir grenseverdier for operativ temperatur.
  2. I byggverk for publikum og arbeidsbygning kan øvre temperaturgrense i tabell 1 overskrides når utelufttemperaturen er høyere enn den grenseverdien (utelufttemperaturen) som i et normalår overskrides med 50 timer, jf. Meteorologisk institutt.
  3. I boligbygninger kan øvre temperaturgrense overskrides dersom følgende punkter er oppfylt:
    a. Vinduer gir mulighet for gjennomlufting og
    b. alle soleksponerte glassflater har effektiv solskjerming gt < 0,15 og
    c. temperaturstigningen fra uteluft til tilluftventil er lavere enn 2 °C i perioder med høy utetemperatur.
  4. En må unngå stråling fra kalde eller varme omgivende flater som kan gi ubehag.
  5. Lufthastigheten fra varme- og ventilasjonsanlegg må ikke overskride 0,15 m/sek i rommets oppholdssone.

 

§ 13-4 Tabell 1 Grenseverdier for operativ temperatur (samlet virkning av lufttemperatur og termisk stråling).

Soleksponerte glassflater vil være i fasader orientert mellom nord-øst (45 grader) og nord-vest (315 grader).

gt er total solfaktor for kombinasjonen av glassfelt og kunstig solskjerming.

I VTEK17§13-1(2) står det nå:

Inneluften er påvirket av kvaliteten på uteluften. Forskriften stiller derfor krav om at det skal tas hensyn til kvaliteten på uteluften ved plassering og utforming av bygningen, luftinntaket og ventilasjonsanlegget. Dette kravet innebærer å vurdere hvor forurenset uteluften er ved luftinntakene. Det vil si å fastslå hvilken sone for luftkvalitet bygningen ligger i.

Forurensning fra trafikk eller punktutslipp vil normalt framgå av kommunale luftsonekart.

Ut i fra de nasjonale grensene for svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) deles områder inn i grønn, gul og rød sone. Grønn sone er definert som alle verdier strengere enn mengdene angitt for gul sone, se tabell 1. Inndelingen i soner følger Miljødepartementets Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging.

Dette er bra! Kobling mot lokale luftsonekart er noe jeg skrev om i min første bloggpost.

Det jeg ikke helt liker er at teksten fra VTEK10 som inneholdt teksten om at luftinntaket  og luftfilteret også skulle fjerne naturlige forurensninger som pollen og virus er tatt ut.

VTEK10:

En viktig komponent i de fleste anlegg er luftinntaket. Sammen med luftfiltret skal luftinntaket hindre at mikrober som bakterier og muggsopper, sporer og virus samt pollen og smådyr i unødig grad kommer inn i klimasystemet. Luftinntaket sammen med luftfiltret skal også forhindre nedsmussing som følge av støv fra veislitasje, eksos og forbrenningsprodukter.

Andre luftforurensninger som vi kan finne i utelufta, er biocider og pesticider, samt organisk og uorganisk materiale. Alt dette kan stort sett fjernes fra lufta ved hjelp av hensiktsmessig utforming og plassering av luftinntak, samt god luftfiltrering. Snø og regn som trekkes inn i luftinntak, skaper korrosjons- og driftsproblemer og kan bidra til å forringe kvaliteten på innelufta hvis fukt blir stående i filtre og andre komponenter. 

2 svar til “Inneklima og helse i TEK17”

  1. Dette er delvis bra og noe mer avklarende, men jeg savner noen retningslijer om hvilken balanse av luftrykket inne/ute som kan aksepteres i bolig.
    F.eks. kjøkkenventilator driftes med et avtrekk luftmengde/kapasitet fra 100 – 600 m3/time. Dette skaper stort undertrykk og kan gi problem m.h.t. radon, bruk av peis osv.
    Jeg mener prosjektering av luftmengde i kjøkkenventilator som overstiger 50 % av ventilasjonsbehovet skal tilføres gjennom et eget separat kanalsystem uten å gi kald trekk. En kan ikke forvente at et balansert ventilasjonsanlegg skal kunne erstatte hele den store luftmengde som skaper ubalanse fra ekstra dårlige ventilator-løsninger m.h.t. kjøkkenhette – utforming osv.
    Bør kanskje ventilator på kjøkken ha lufttilførsel som tilsvarer denne luftmengde !

  2. Du har rett i at TEK17 eller VTEK17 (og heller ikke TEK10/VTEK10) ikke sier noe om balanse i boenhet med tanke på forserte avtrekksmengder fra kjøkken. Erstatningsluft for forbrenningsluft i ildsted er dog nevnt spesifikt, og det er der skissert friskluftskanal for erstattningsluft tilsvarende det du beskriver for kjøkken. Hvor langt VTEK skal gå i å angi løsninger er selvfølgelig også et spørsmål, men heller ikke VENTØK-blad 3.25 sier noe mer enn at det er en utfordring. Byggforskblad 552.301/552.305 beskriver forsert tilluft som løsning på forsert avtrekk, men det er klart at å erstatte inntil 600/700 m³/h ekstra avtrekk med tilluftskanalene i en boenhet er ganske friskt. Det er levert boliger med friskluftsventil i yttervegg til bruk ved sammen med kjøkkenhette. Dette mener jeg er i orden mhp energikravene da kjøkkenavtrekk er prosessventilasjon, men hvor vidt det er en god løsning for brukerne av boenheten er en annen sak. Skal inntaket ha motorstyrt spjeld? Skal inntaket ha filter?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

OM Arne Pihl Bordi

Fagkoordinator VVS i Norconsult Utdannet høgskoleingeniør innen VVS og inneklimateknikk fra Oslo ingeniørhøyskole 1996. Liker i arbeidet å veksle mellom prosjektering, tilstandskartlegging og måleoppdrag. Nytt medlem i Oslo Gruppe av VVS-foreningen Privat: Interessert i musikk og teknikk, går gjerne på konserter og er styreleder i skolekorps. Kone, tre barn og hytte på fjellet. Aktiv på Twitter som @apbordi

MER FRA Arne Pihl Bordi
annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonsee