loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse

­­TEK17 : Byggekravene forenkles

Jan Erik Røine / 2016-03-30 20:09:03

– TEK17 skal gjøre det enklere å forstå hvilke krav som gjelder og hva som må til for å oppfylle dem.

Det sa avdelingsdirektør Ketil Krogstad i Direktoratet for Byggkvalitet da de onsdag inviterte til informasjonsmøte om status for arbeidet som er gjort med TEK17 til nå.

Møtet var en oppfølging av fjorårets to møter der DiBK fikk innspill til arbeidet som skulle settes i gang. Etter innspillsmøtene igangsatte blant andre Sintef Byggforsk en rekke utredninger. Resultater fra utredningene ble presentert onsdag.

Seniorforsker Anders-Johan Almås i Sintef Byggforsk presenterte utredningene. Her følger et sammendrag av deler av hans presentasjon:

Ventilasjon og termisk inneklima

  • § 13-1 til 13-4 i TEK med veiledning

 

Hovedfunn/anbefalinger:

  • Hovedhensikten med endringsforslagene er å gjøre forskriften mer entydig, lettere å forstå, og lettere å finne fram i, spesielt for de vi antar er de primære brukerne; søkere, prosjekterende, utførende og byggesaksbehandlere. For å oppnå dette er det fjernet en del «lærebokstoff» fra veiledningen, slik at denne først og fremst tar sikte på å tydeliggjøre kravene i forskriften, inkludert angi preaksepterte ytelser.

 

Endringer i materielle krav er relativt små, men vi foreslår:

  • Å tillate omluft i bygninger utenom driftstiden, når dette ikke gir dårligere luftkvalitet for brukerne.
  • Å øke kravet til luftmengder i ventilasjonsanlegg for boliger for å kompensere for redusert infiltrasjon i tette bygg og redusere risiko for misfarging («heksesot»).
  • Å erstatte bruttoareal med areal der publikum har adgang ved beregning av ventilasjonsbehov i salgslokaler.
  • Å angi de tre mest effektive tiltakene for å unngå overtemperatur i bolig som preakseptert ytelse.
  • Å angi krav til ventilasjon av fellesarealer i boligbygninger med mer enn en boenhet.
  • Vårt forslag innebærer å klargjøre at minimum luftmengder i yrkesbygninger også skal tynne ut avgassing fra alle kilder som inventar o.l., ikke bare avgassing fra byggematerialer. Bruk av angitte minimumsmengder forutsetter at man legger til rette for at alle kildene kan bedømmes som lavemitterende i bruksfasen.

 

Vår kvalitative vurdering er at de samfunnsøkonomiske konsekvensene er begrensede, men positive:

  • Kommunal byggesaksbehandling blir noe enklere ved at kravene er tydeliggjort og veiledningen forenklet.
  • Prosjektering blir noe enklere ved at krav er tydeliggjort.
  • Byggekostnader i enkelte boligprosjekter blir noe høyere ved at det blir tydeligere krav til solskjerming og at noen må velge større ventilasjonsaggregat.
  • Byggekostnader for salgslokaler blir noe lavere ved at det kan velges mindre ventilasjonsaggregater.
  • Drifts- og vedlikeholdskostnader blir lavere ved at det blir mindre behov for ettermontering av solskjerm, anledning til å bruke «fraværsknapp» i boliger og omluft i stedet for nattstengning av ventilasjon, og mindre ønske om å installere og bruke kjøling i boliger.
  • Helsekostnader blir noe lavere ved at boligventilasjon bringes til et noe sikrere nivå, og ved noe mindre risiko for skadelig høye temperaturer under varmebølger. Det framstår sannsynlig at en samlet gjennomgang av regelverk og forvaltning av inneklimaforhold kan avdekke urealiserte samfunnsøkonomiske gevinster. For eksempel kan det vurderes om regelverk og virkemidler som regulerer henholdsvis barns inneklima og arbeidstakeres inneklima er godt balansert med tanke på mulige samfunnsøkonomiske konsekvenser slik det er utformet og utøves i dag. Det er ikke åpenbart hensiktsmessig at et rekvisitarom i en kontorbygning ventileres med høyere luftmengder enn et barnerom.

 

DIBKs hjemmeside kan du lese mer om arbeidet med TEK17.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonsee