loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
MILJØGJESTER: Siri Kobberrød og Knut Kastnes har bygd miljøhus for å ta imot overnattingsgjester på Sæterstad gård i Hattfjelldal.
MILJØGJESTER: Siri Kobberrød og Knut Kastnes har bygd miljøhus for å ta imot overnattingsgjester på Sæterstad gård i Hattfjelldal.

Vannkraftverk i fiskefjøset

Georg Mathisen / 2017-10-27 10:15:44

Fiskefjøset er utstyrt med eget vannkraftverk og overnattingen skjer i nytt miljøhus. Men så har sannelig gården tradisjoner for egen kraftproduksjon, også.

– Her er turbinen til han Sigurd. Den var rusten da vi fant den igjen, men han var virkelig forut for sin tid!

Knut Kastnes viser rundt på Sæterstad. På gården i den lille bygda Varntresk i Hattfjelldal, noen hundre meter fra bredden av Røssvatnet, driver han og familien en hel bedrift med åtte mennesker i full jobb.

Fiskefjøs med kraftverk

Da han kjøpte bruket i 1980, lå det brakk. Noen år senere kom Siri Kobberrød for å ha sommerjobb som budeie. Hun ble værende, og nå driver paret sammen med datteren og to av de tre sønnene fulltid på gården. Geitehold, osteproduksjon, fjellrøyeoppdrett og turisme.

De andre husene i Varntresk fikk ikke strøm før i 1962. Da hadde Sæterstad hatt det i tolv år allerede. Den driftige og oppfinnsomme bonden, Sigurd Sæterstad, bygde en demning ved Langvatnet, 70 høydemeter over gården, og ordnet med eget kraftverk.

Dagens brukere på Sæterstad produserer også sin egen vannkraft. De har fjøset fullt av fjellrøye som de raker eller røyker og selger på markeder og i butikker og serverer til overnattingsgjester. Dermed trengs det rennende vann.

– Vi lagde en rørgate og fører vannet gjennom tårnet på fjøset, der vi har en turbin. På den måten produserer vi 200.000 kilowattimer i året. Produksjonen går døgnet rundt, og i løpet av ti år har det vel spart oss for to og en halv million kroner, sier Kastnes.

Overnatting i miljøhus

Osten, fisken og turistene står for hver sin tredjedel av omsetningen. Miljøhuset med tre dobbeltrom er et ferskere tilbud til overnattingsgjestene.

– Nå har vi solfangere på taket, og skulle vi bygd om igjen, ville vi kombinert med solceller. Årsbehovet her er 2000 kilowattimer, og det er bare til lys, forteller Kastnes, som har utstyrt hele huset med LED-lys.

– Det er superisolert med 40 centimeter økologisk trefibercellulose i veggene og 50 centimeter i taket, sier han.

– Passivhus klinger negativt

Kobberrød og Kastnes er opptatt av ikke å kalle huset for plusshus eller passivhus.

– «Passivhus» har fått en negativ klang. Det signaliserer at vi ikke tenker på folkene som skal være i det; på inneklimaet. Vi skal ikke ha noen vifte som går hele tiden. Vi har en vinddrevet propell på taket som driver ventilasjonen, men samtidig bruker vi åpne vinduer. Gjestene bestemmer selv hvordan de vil ha det på rommet sitt, sier Knut Kastnes.

Han vil heller snakke om helhet, bærekraft og aktivhus.

– Det er det som er fremtiden, i samarbeid med varmepumpe med jordvarme, mener han.

Miljøhuset på Sæterstad kombinerer solfangerne på taket med vedovn med vannkappe. Med 1500 mål skog og langt til naboene er vedfyring en god løsning, mener han.

Saltgrotte

Og apropos inneklima: Ved siden av miljøhuset ligger en egen saltgrotte. I Norge er det relativt ukjent, men særlig i Øst-Europa, Tyskland og Østerrike brukes de som et tilbud mot luftveisproblemer, allergier og psoriasis.

– Her kan de oppholde seg en time av gangen i luft som etterligner saltgruvene. Saltet løser opp slim og dreper bakterier, hevder Siri Kobberrød.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonsee