loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
FORSKNINGSSJEFEN: NILUs forskningsdirektør Leonor Tarrasón. (Foto: NILU)

Beregner effekten av dieselforbudet

Arne Kongsnes / 2017-01-30 09:57:57

Hva var effekten av dieselforbudet i Oslo? Arbeidet med de endelige beregningene starter i februar.

Det opplyser forskningsdirektør Leonor Tarrasón ved NILU – Norsk institutt for luftforskning.

Tirsdag 17. januar var det dieselforbud i Oslo. Det store spørsmålet er hva den reelle effekten var. Dette svaret har Statens Vegvesen bedt NILU om å finne, som del av prosjektet Bedre Byluft-forum.

En forskergruppe fra NILU starter arbeidet med de endelige beregningene tidligst 7. februar.

Uklart når svaret kommer

Sjefingeniør Pål Rosland i Vegdirektoraret er Statens vegvesens representant i Bedre Byluft. Han opplyser at alle meteorologiske data er sikret, men at det fortsatt gjenstår noe arbeid med trafikktallene.

Når de endelige resultatene skal legges fram, er ennå ikke avklart.

– Utfordringen er selvfølgelig at man ikke kan si nøyaktig hvor stor NO2-nedgang som skyldes hvilke faktorer. For å kunne kvantifisere effekten må forskerne studere situasjonen nøye, og ta alle faktorer med i beregningen, sier forskningsdirektør Leonor Tarrasón i NILUS avdeling for by og industri, til NILUs egen hjemmeside.

 

Flere forklaringer

– Dataene fra målestasjonene viser en tydelig nedgang for alle de tre forurensningstypene tirsdag 17. januar, forteller Tarrasón.

Tall fra Fjellinjen viser at det var 31 prosent færre bompasseringer for dieselbiler i Oslo denne dagen. Tarrasón mener at reduksjonen i trafikken har hatt en positiv virkning på NO2-nivåene i lufta.

Snø i morgentimene, lavere inversjon enn antatt og regn utover ettermiddagen spilte også en rolle:

– Dette har også stor betydning for forurensningsnivåene, ikke bare for NO2, men også for svevestøvet, forklarer forskningsdirektøren.

– Når inversjonen løser seg opp får vi bedre spredningsforhold, noe som gjør at forurensningen løser seg opp og kan føres vekk. Dessuten bidrar snø og regn til å vaske de forurensende stoffene ut av luften, og binder svevestøvet til bakken så det ikke kan virvles opp av forbipasserende biler.

Skjermbilde niluDIESELFORBUD: Dette er timedata for NO2 fra målestasjoner i sone 1. (Grafikk: NILU)

TRYKK HER FOR STOR VERSJON AV GRAFIKKEN!

Leonor Tarrasón er glad for at været kom til hjelp og at innbyggerne gjorde det de kunne for å bidra.

– Målet er alltid at lufta i byen vår skal være sunn og trygg å puste inn, sier Leonor Tarrasón.

NILU-fakta om Oslo-lufta

Inversjon er et værfenomen der temperaturen øker jo høyere du kommer i troposfæren (i stedet for det vanlige, at det blir kjøligere høyere opp), og den kalde lufta legger seg nærmest bakken. Kald luft er tyngre enn varm luft, så et luftlag med en inversjon er svært stabilt, og fungerer som et «lokk» over byen. Dermed blir forurensningen nede ved bakken fanget der, og dersom inversjonen varer vil luftkvaliteten stadig bli dårligere.

Ett av de viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning i norske byer er nitrogenoksider (NO og NO2, omtalt som NOx). Dette er reaktive gasser som dannes ved forbrenning, og eksos fra tunge og lette dieselkjøretøy er den dominerende kilden.

En annen viktig forurensningstype er svevestøv, som deles inn etter størrelse. PM2,5 er partikler mindre enn 2,5 mikrometer, og lokale kilder er vedfyring om vinteren, veistøv og eksos. PM10 er partikler mindre enn 10 mikrometer, med veistøv fra piggdekkbruk som hovedkilde. Noe kommer også fra eksos og vedfyring.

LES MER: VVS-bloggen: Ren luft 90 prosent av døgnet

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse
annonse
annonse