loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
ORIGINALT: Kjøkkenet er originalt fra 1960-tallet. Modernisering blir det, men Karen Byskov Lindberg og Bjørn Thorud er mer opptatt av det energitekniske enn av dyr interiørdesign, så lenge kjøkken og bad er funksjonelle og har god kvalitet.
ORIGINALT: Kjøkkenet er originalt fra 1960-tallet. Modernisering blir det, men Karen Byskov Lindberg og Bjørn Thorud er mer opptatt av det energitekniske enn av dyr interiørdesign, så lenge kjøkken og bad er funksjonelle og har god kvalitet.

Trekkfull sekstitallsbolig blir plusshus

Georg Mathisen / 2017-05-19 08:37:49

Karen Byskov Lindberg og Bjørn Thorud vil bevise at det er mulig å bygge om en trekkfull sekstitallsbolig til plusshus – uten å bli ruinert.

Er det virkelig så vanskelig og dyrt å oppgradere gamle trehus til moderne energistandard? Ekteparet mener det bare er en myte. Nå går de i gang med å bevise det i praksis.

Teori og praksis

– Det er ganske annerledes å gjennomføre det i praksis enn å regne på det teoretiske, sier Karen Byskov Lindberg.

Teorien kan nemlig paret godt. Hun har tatt doktorgraden på nullutslippsbygg. Han har doktorgrad på brenselceller og arbeider med solenergi.

Etter at de flyttet til Østlandet, bodde de først i rekkehus i ti år. Litt for lenge, sier de selv. Men etter at sønn nummer tre ble født, manglet det soverom.

– Spørsmålet var om vi skulle bygge ut på loftet. Vi kikket på hus lenge. Det var kjempedyrt. Men så dukket dette huset opp, sier Lindberg.

Originalt sekstitall

«Dette huset», det er en enebolig på Kolsås i Bærum. I området er alle husene bygd på 1960-tallet. Mange av dem er oppgradert i 1980- og -90-årene.

– Her er alt originalt fra 1960-tallet. Da føles det bedre når vi må gjøre noe med det. Vi har ikke dårlig samvittighet for å fjerne noe som andre har pusset opp, sier Bjørn Thorud.

– Vi lette absolutt ikke etter noe oppussingsobjekt, men huset fant oss. Vi falt for huset, for beliggenheten og for hagen.

De ville ikke pusse opp mens barna var for små. I år fyller de 7, 11 og 14. Samtidig har foreldrene lært enda mer om hva som er mulig.

Bare det beste

– Vi ville ikke sette i gang og gjøre noe som er dårligere enn det som vi vet at er best. Vi er mer opptatt av det energitekniske enn dyr interiørdesign, sier Karen Byskov Lindberg.

Hun kan mest om det innvendige, Bjørn Thorud har kontroll på de integrerte solcellene og resten av det utvendige, og sammen er de ideelle byggherrer for et nullutslippsbygg.

Dessuten er det nyttig å omsette teorien i praksis. Både for byggherrene selv og for forskerne: Huset har vært aktuelt for demonstrasjon i forskningsprosjektet «Naturligvis» hos Sintef Byggforsk.

– Når du skal dimensjonere og ta valg, bør du vite hva som egentlig er oppvarmingsbehovet for bygget og lastprofilen for strøm, som vi ikke har. Du må ta noen valg uten å finregne på ting. Det kjennes ikke helt bra, innrømmer Karen Byskov Lindberg.

Henger sammen

Teknologivalget er enkelt: Jordvarmepumpe og vannbåren varme. På ventilasjon har ikke paret landet helt ennå. De har heller ikke begynt å grave i styringssystem. Siden de skal produsere kraft og dekke behovet for levert energi gjennom hele året, må de finne den beste løsningen for styring og lagring.

– Alt henger sammen med alt. Hvis du endrer på én ting, har det følger. Du skal ha et puslespill med tusen brikker, og alt skal være på plass før du kan begynne, konstaterer Thorud.

FIN,GAMMEL: Kvaliteten er god, men det er i forhold til sekstitallsstandard, konstaterer Karen Byskov Lindberg.FIN,GAMMEL: Kvaliteten er god, men det er i forhold til sekstitallsstandard, konstaterer Karen Byskov Lindberg.

Planlegger ekstra

Der er det tid og penger å spare, nemlig. Målet er å vite nøyaktig hva de skal gjøre før de setter i gang. Når arbeidet først begynner, skal det gå fort uten å stoppe opp.

Byggmesteren har seks måneder på seg. Da skal familien bo i huset mens det pusses opp. Bare det å flytte ut koster jo fort 20.000 kroner i måneden.

Lindberg og Thorud lærer mye av de andre som er med i prosjektet. Snøhetta er ansvarlig for prosjekteringen. Tømrermester Stian Broeng hos det lokale firmaet Søby & Broeng skal rive og bygge.

Bygningsfysikk, veggoppbygging, isolering, bærekonstruksjoner, løsninger og effektiv plassutnyttelse – det er slikt som byggherrene ikke arbeider mye med til daglig.

Samme pris

Målet er å investere omtrent like mye som enhver annen norsk familie ville gjort på en slik rehabilitering, bare at alle kostnadene kommer på én gang i stedet for over flere år.

– Vi har brukt mye tid på å diskutere med byggmesteren og finne ut hvor det kan kuttes kostnader. Enkle grep som vi ikke har peiling på, men som han kan finne ut av. Det gjør at man mister muligheten til å se og gjennomføre helhetlige løsninger både når det gjelder energi og funksjon for boligen, sier Karen Byskov Lindberg.

Veien dit har ingen gjort før. Men målet er omtrent det samme som alle andre familier har:

– Først og fremst ønsker vi å ha et fint sted å bo. Et funksjonelt hjem!

Norsk VVS følger prosjektet

Hvordan går det med eneboligen som skal bli plusshus? Følg med i Norsk VVS – vi følger prosjektet frem til det er ferdig.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonsee