loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
UENIGE: Jan Kåre Bording anklager Universitetet i Stavanger for å være for opptatt av olje og gass til å ville forske på alternativ energi – universitetet mener at millionprosjektet ble for likt et entreprenøroppdrag.
UENIGE: Jan Kåre Bording anklager Universitetet i Stavanger for å være for opptatt av olje og gass til å ville forske på alternativ energi – universitetet mener at millionprosjektet ble for likt et entreprenøroppdrag.

– Forsker for lite på alternativ energi

Georg Mathisen / 2018-09-27 09:38:33

Universitetet i Stavanger takket nei til 16 millioner kroner for å utvikle nye varmepumper. Jan Kåre Bording etterlyser vilje til å forske på alternativ energi.

Miljøvennlige, effektive, fleksible og nærmest evigvarende. De termoelektriske varmepumpene, uten væske og uten bevegelige deler i selve varmepumpen, vakte oppsikt for noen år siden.

– Arbeidet ligger dødt

– Materialene er eldgammel teknologi, og her i Norge arbeider Universitetet i Oslo fortsatt aktivt med å utvikle nye materialer. Men arbeidet med å lage konkrete pumper, det er blitt liggende dødt, sier Jan Kåre Bording.

Nå er han førsteamanuensis på Universitetet i Sør-Norge på Bakkenteigen i Vestfold.

Han sluttet i sjefingeniørjobben sin på Universitetet i Stavanger i 2013, i protest mot det han ser på som motvilje mot å forske på alternativ energi.

To millioner euro

– Teknologien har i størst grad vært benyttet til å produsere strøm. Du tilfører varme for å få strøm. Vi så på den motsatte løsningen: Å bruke termoelektrisitet til å pumpe varme, forklarer Bording.

I Stavanger fikk han og kollegene bygd et hus inni et hus for å eksperimentere: Det ytterste ble kjølt ned slik at det innerste kunne varmes opp med termoelektriske varmepumper.

– Så skjedde det utrolige: Diplomater fra Slovakia tok kontakt og sa at de var interesserte i forskningen vår. De hadde penger og ville at vi skulle utvikle en varmepumpe for et tusen år gammelt slott som trengte oppvarming, sier han.

Den slovakiske staten satt med EU-midler og et samarbeidsprosjekt med Norge. Forskningspengene – to millioner euro, som på den tiden var snaue 16 millioner kroner – skulle fortrinnsvis brukes på et norsk universitet.

Ingen stor vifte

Det attraktive med å velge de termoelektriske varmepumpene i en gammel herregård, er at de er små og fleksible. De er bygd opp av små biter, hver på én kubikkmillimeter.

– Vi setter sammen cirka 200 av dem til det som er kjent som en Peltier-modul. I en typisk enebolig trenger vi 100 til 200 slike moduler. Vi kan lage flere mindre enheter i stedet for én stor, og vi trenger ikke lenger en svær vifte midt på veggen, forklarer Bording.

Han ser på prosjektet i Slovakia som den perfekte begynnelsen på en ny varmepumpevirkelighet.

– Det skulle gjøres på universitetet. Likevel skulle vi ikke bare drive grunnforskning – altså utvikle materialer – men også produsere en stor maskin, sier han.

Sa nei

Men Universitetet i Stavanger sa nei til EU-millionene, og forskningen ble aldri noe av.

Jan Kåre Bording anklager universitetet for å være ensidig opptatt av olje.

– Interessen for å drive med alternativ energi, er liten, og «alternativ energi» i Stavanger, det er gass, mener han.

Det avviser Universitetet i Stavanger (UiS) tvert:

– Det største sprøytet jeg har hørt på lenge, sier dekan Øystein Lund Bø.

Han leder Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet på universitetet.

– Entreprenørjobb

– Vi jobber mye med forskjellige teknologiområder; både petroleum, fornybar energi, energieffektivisering og en rekke andre ingeniør- og realfaglige områder som ikke er relatert til energi. Dette prosjektet sa vi nei til fordi det var mer av konsulent- og entreprenørkarakter, mens vårt arbeid hadde mer karakter av grunnleggende forskning. Fagmiljøet hos oss oppfattet at teknologien ikke var moden nok til at vi hadde noe å bidra med i den sammenhengen, sier Bø.

UiS-professor Vidar Hansen sier det samme:

– Dette var altfor tidlig i prosessen. Du måtte nærmest være entreprenør for å ta det oppdraget. Varmepumpene var ikke kommet så langt at vi kunne ta på oss å varme opp en sånn bygning, samtidig var det snakk om hvorvidt et universitet skulle være entreprenør, sier Hansen.

Mangler en milliard

FORFALL: Her i Slovakia var planen å bruke norsk varmepumpeteknologi.FORFALL: Her i Slovakia var planen å bruke norsk varmepumpeteknologi.

Det gamle slottet som skulle varmes opp med norsk varmepumpeteknologi, forfaller i påvente av en milliard til restaurering. I sommer har krangelen i tillegg gått om arkitektbruk og innredning.

– Vi ser etter penger, forteller Jaroslav Mojžiš, som er avdelingsdirektør på den slovakiske statsministerens kontor.

Han håper å kunne pusse opp Rusovce-slottet rett sør for hovedstaden Bratislava, rett ved grensene mot både Østerrike og Ungarn. Dagens nyklassisistiske bygning fra 1840 er bygd på tomten etter en eldre herregård, som i sin tur ble bygd sammen med strukturer fra middelalderen. Rundt hovedbygningen ligger en 130 dekar stor park.

Planen er å gjøre Rusovce til representasjonslokaler for presidenten og regjeringen i Slovakia. Men eiendommen har forfalt i 30 år hittil.

– Det er snakk om at vi trenger 100 millioner euro. Varmepumpene er bare en liten del av dette, men jeg er fremdeles overbevist om at vi kommer til å bruke varmepumper, sier Jaroslav Mojžiš til Norsk VVS.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse