loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
Solcelletak (Foto: Shutterstock)

Nye energikrav til fortvilelse

/ 2016-01-25 08:00:30

– Skal Norge nå målet om nesten nullenerginivå i 2020 må energikravene fremme bruk av solcelleanlegg, sier sivilingeniør Håvard Flisnes i en kommentar.

Klimaforliket Gjennom klimaforliket sluttet Stortinget seg til at energikravene i byggteknisk forskrift (TEK10) skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Dvs. at en ny bygning som oppføres om 4 år skal, slik jeg forstår begrepet «nullenergibygg», produsere nesten like mye utslippsfri fornybar energi som den bruker av ikke utslippsfri energi over året.

Endringene i energikravene frem til 1.1.2016 har vært gunstige både for miljøet og byggeier. Lavere energibruk, bedre inneklima og overgang til fornybare energikilder har vært resultatet.

Revisjon av TEK10 De nye energikravene som gjelder fra nyttår har som ambisjon at bygninger som oppføres eller oppgraderes skal ha energibehov på passivhusnivå og en miljøvennlig energiforsyning. Resultatet er at energibehovet til oppvarming og ventilasjon nå kun utgjør fra 20 – 40 % av bygningens totale energibehov avhengig av det lokale klimaet.

Det forunderlige er at lovgiver allikevel kun har fokusert på de tre energipostene oppvarming, ventilasjon og varmtvann når det gjelder krav til energiforsyning. Energi til belysning, vifter, pumper og teknisk utstyr som utgjør fra 60 – 80 % er ikke nevnt i forskriften.

Kostbar løsning

Bygning med over 1000 m2 oppvarmet BRA Næringsbygg over 1000 m2 oppvarmet bruksareal må nå tilrettelegge for bruk av en lavtemperatur varmeløsning som i de fleste tilfeller vil si en vannbåren løsning. Dette vil si en kostbar løsning for å dekke et lite varmebehov.

Når en i tillegg ikke har krav til at noe av energibehovet skal dekkes av fornybare energikilder kan dette umulig være i tråd med ambisjonene i klimaforliket som er nullenerginivå i 2020. En vannbåren løsning kan nå oppvarmes av en elektrokjel som vinterhalvåret forsynes med europeisk kullkraft fra det lokale nettselskapet.

Å kreve denne type energifleksibel varmeløsning for å kunne dekke et marginalt varmebehov med ulike varmekilder gagner hverken miljøet eller investor, og i hvert fall ikke målet om nullenergibygg i 2020. Da må en fokusere på de største energipostene som må dekkes av direkte elektrisitet.

Elektrisk energi fra solceller Lokal generering av fornybar elektrisk energi fra solcelleanlegg er ikke nevnt i forskriften. En slik installasjon er langt mer miljøvennlig enn for eksempel en vannbåren løsning med varmepumpe, og også langt rimeligere å installere og vedlikeholde for norske kommuner og næringsliv. I tillegg vil denne installasjonen kunne levere energi til alle energipostene, og et eventuelt overskudd kan etter avtale selges til det lokale nettselskapet.

Noen fordeler med solcelleanlegg:

  • Energi fra solcelleanlegg er fornybar og svært miljøvennlig
  • Energi fra solcelleanlegg kan benyttes av alle energipostene
  • Det er forholdsvis enkelt å oppnå et grønt energimerke A
  • Investering i et solcelleanlegg er kun det halve av en vannbåren løsning. Ofte benyttes ledig takareal til formålet
  • Ingen bevegelige deler og dermed ingen driftskostnader og lite vedlikehold
  • Levetiden til solcelleanlegg er lengre enn vannbårne anlegg

Konklusjon: Dersom Norge skal nå målet om nesten nullenerginivå i 2020, må energikravene i byggteknisk forskrift fremheve bruk av solcelleanlegg som den mest miljøvennlige løsningen.

Her finner du mer om de nye energikravene i TEK og solenergi

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonsee