loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
- Temaet var midt i blinken for det jeg hadde studert og ønsket å jobbe med, sier Stine Fjærli Sjøthun (27), som har studert ved NTNU og nå jobber som prosjektleder hos AF Energi & Miljøteknikk.

Master om ENØK-effekten

Synnøve Prytz Berset / 2016-01-19 13:22:46

– Det var interessant å se hvor viktig den jobben som gjøres i etterkant av gjennomførte tiltak er, sier Stine Fjærli Sjøthun, som har skrevet masteroppgave om effekten av ENØK-tiltak.

I masteroppgaven ”Evaluering, verifisering og energioppfølging av energieffektiviseringstiltak i bygninger” ønsket Fjærli Sjøthun å evaluere og verifisere besparelser som følge av gjennomførte energieffektiviseringstiltak (ENØK-tiltak) i bygg, og derav se på hva som er årsaken til at besparelser ikke blir som antatt.

I arbeidet med oppgaven samarbeidet hun med en energirådgivning- og entreprenørbedrift for å skaffe data for bygg som har gjennomført ENØK-tiltak.

Lavere enn antatt

Svært mange av byggene hun så på oppnådde lavere besparelse enn antatt. Etter å ha gått gjennom dataene ble det tydelig at noen faktorer hadde spesielt mye å si for hvilken besparelse man fikk.

– Hvorfor valgte du dette temaet?

– I utgangspunktet var oppgaveteksten formulert av min veileder. Hun ønsket å se på resultatet av gjennomførte enkelttiltak i bygg. Men da jeg snakket med samarbeidsbedriften som skulle bistå med data, fant vi ut at problemstillingen måtte omformuleres i forhold til den praktiske virkeligheten og derfor omhandle «pakker» med tiltak snarere enn enkelttiltak, sier Fjærli Sjøthun.

– Temaet var midt i blinken for det jeg hadde studert og ønsket å jobbe med. Det var spennende å se hvordan det foregår i praksis.

Mest overraskende

Det var en del ting som underbygde det hun hadde mistenkt. Noe av det som var påfallende tydelig i resultatene fra oppgaven var i hvor stor grad oppfølging og verifisering i etterkant av gjennomførte tiltak hadde å si for realiseringen av den potensielle energibesparelsen.

– Det at det var så tydelig at besparelsen gikk ned når driften ikke ble fulgt godt nok opp var kanskje det mest overraskende funnet. Det var en klar forskjell på hvilke tiltak som gav størst utslag på besparelsen, sier Fjærli Sjøthun.

For de byggene som hun så ikke hadde oppnådd tilstrekkelig besparelse var dette knyttet til driftsrelaterte tiltak.

– Dette gjaldt altså tiltak hvor man var avhengig av om personer gjorde det de skulle. Det var interessant å se hvor viktig den jobben som gjøres i etterkant av gjennomførte tiltak er, sier Fjærli Sjøthun.

På god vei

– Er energieffektivisering noe det jobbes nok med her i landet? Og jobbes det riktig med energieffektivisering?

– Drivkraften bak energieffektivisering i eksisterende bygg er primært energi- og klimahensyn, samt lønnsomheten og omdømmet til byggeier. Energieffektivisering ses fremdeles på som et viktig tiltak for å «frigjøre» elektrisk fornybar kraft som brukes på en ineffektiv måte. Dette er jo også knyttet til omdømmet og byggeiers «grønne» profil. Samtidig er det jo en grense for hvor mye man kan energieffektivisere, så det må nok være en balanse. Lønnsomheten er jo noe som gir gode signaler på om det energieffektiviseres nok, og selv med lave energipriser er det lønnsomhet i prosjektene. Motivasjonen hos byggeier og driftspersonell har betydning for effekten av energieffektiviseringen. Skal man oppnå gode og varige resultater av gjennomførte energieffektiviseringstiltak kreves det kontinuerlig oppfølging og riktig drift i etterkant av implementering.

Om det jobbes riktig med energieffektivisering, og det at man ikke alltid oppnår det som er tenkt, var bakgrunnen for masteroppgaven hennes.

– Det med holdninger, drift og ettersyn er veldig viktig, og et område som bør få enda mer fokus, sier Fjærli Sjøthun.

Krevende å dokumentere

Hun påpeker at oppgaven bærer preg av at resultatene av energieffektivisering er vanskelig å måle, og krevende å dokumentere i ettertid.

– Byggene endrer seg hele tiden, det bygges på og pusses opp. Derfor er det vanskelig å si noe helt sikkert, det er så mange variabler.

Les Stine Fjærli Sjøthuns fagartikkel «Evaluering og verifisering av ENØK-tiltak i bygg» i årets første utgave av Norsk VVS.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse
annonse
annonse