loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
INVESTERER: Alta Fjernvarme og Enova satser 20 millioner kroner på å få flere over på fjernvarme.
INVESTERER: Alta Fjernvarme og Enova satser 20 millioner kroner på å få flere over på fjernvarme.

Varmer Alta med gamle trehus

Georg Mathisen / 2018-01-10 13:07:10

Avfallstre fra bygg og riving ble redningen for forbrenningsanlegget i Alta. Nå har eierne investert 20 millioner kroner i anlegget.

Egentlig skulle det brennes plast og papir.

– Det fremsto sikkert som en god idé for ti år siden, men i dag er det det ikke. Plast og papir har høy verdi, konstaterer Øivind B. Østbø.

To ganger konkurs

Han er daglig leder i Alta Fjernvarme. Selskapet driver et anlegg med en turbulent fortid.

Finnmark Miljøvarme gikk konkurs i 2012.

Så overtok Steigen-selskapet Hexa Bioenergi, som i sin tur endte i konkurs i 2016. Da var modellen å kjøpe og brenne skogsflis og rent trevirke. Det ble for dyrt.

– Generelt er det dårlige rammevilkår for fjernvarme i Finnmark og Nord-Troms på grunn av betydelig lavere strømpris. Ellers ligger alt til rette, og Alta er en spennende by med stor vekst, mener Østbø.

Nå er det avfallsselskapene til 18 kommuner som har gått sammen om fjernvarmen i Alta, med Tromsø som den desidert største eieren.

10.000 tonn

– Samtidig betyr det at vi tar ansvaret for vårt eget avfall. Vi samler inn 10.000 tonn returtrevirke i året, og dette er en fraksjon i vekst. Alle selskapene har sendt det til Sverige til forbrenning. Det er dårlig for miljøet, dårlig verdiskaping og dårlig butikk, sier han.

Hittil har det nordligste anlegget som brenner returtrevirke, vært i Bodø.

– Nå blir vi kvitt det lokalt, samtidig som det bidrar til verdiskaping. Dette skal jo brennes en eller annen plass, ifølge Østbø.

EU har riktignok som mål at 70 prosent av avfallet fra byggeplassene skal materialgjenvinnes fra 2020. Det vil si at det ikke vil være nok å brenne det – materialene skal brukes om igjen.

Gjenbruk fra 2020?

Spørsmålet er om Norge skal slutte seg til det direktivet.

– Det er ikke helt opplagt at det er en miljøgevinst å materialgjenvinne trevirke fremfor å bruke det i energiproduksjonen. Det kan variere fra prosjekt til prosjekt, men dette trenger vi å vite mer om, sier miljødirektør Rannveig Ravnanger Landet i Byggenæringens Landsforening til Byggenæringen.

Øivind B. Østbø tror heller ikke at det kommer til å bli slutt på å brenne returtrevirke.
– Det er den eneste fornuftige utnyttelsen. Hvordan skal du kunne materialgjenvinne rivningstrevirke? Det er det ikke behov for. Dette er en fornybar ressurs, og også EU definerer god forbrenning som materialgjenvinning, erklærer han. – I Nord-Norge kommer alltid energigjenvinning av trevirke til å være fornuftig.

Investerer 20 millioner

Nå investerer Alta Fjernvarme 20 millioner kroner og har fått et Enova-tilskudd på nesten åtte.

– Vi skal bygge ut nettet cirka to kilometer, koble på flere kunder og legge rør opp til nye Alta sentrum, forklarer sjefen.

– I tillegg til å ta et problem – avfallet – og bruke det til å levere miljøvennlig fjernvarme, så reduserer vi belastningen på strømnettet. Det er også noe positivt som Enova fokuserer på, sier Øivind B. Østbø.

Ett svar til “Varmer Alta med gamle trehus”

  1. Øystein Rønneseth sier:

    Om det i framtida ikkje skulle vere nok med kun trevirke, so kan varmepumpe vere noko å tenkje på for å få nok varme. Dette blir spesielt gunstig med den betydeleg lågare strømprisen som artikkelen nemnde. Sjøvatn som varmekjelde kan vere ei god løysing oppe i nord.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
annonse