loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse

Reguler romoppvarmingen etter faktiske behov

Jan Erik Røine / 2015-08-21 07:04:30

Normalt er oppvarming av rom den største utgiftsposten på energibudsjettet. Ett av de mest energieffektive og lønnsomme energitiltakene i boliger og yrkesbygg er installering av et varmestyringssystem.

Varmestyringssystemer kan gi store energibesparelser. God styring av oppvarming, ventilasjon og lysbruk er viktig, og gjør det enkelt å styre energibruken etter faktiske behov.

Bruksmønstrene i ulike typer bygg er forskjellige, men de aller fleste har stort potensiale for energibesparelse, dersom bruk styres mer effektivt.

– I flere bygg er ofte mange rom ikke i bruk i lengre eller kortere perioder av gangen, noe som gir ulike behov hva gjelder oppvarming, ventilasjon og belysning av ulike soner i bygget. Styringssystemer kan tilpasses typen bygg, bruksmønster, kompleksitet og ulike tekniske anlegg, forklarer energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enovas svartjeneste, Enova Svarer.

Tilpass etter behov

Et varmestyringssystem gjør det mulig å regulere eller skru av varmen etter faktiske behov. Å styre oppvarmingen etter ulike soner er et av de enkleste og mest lønnsomme energitiltakene man kan gjennomføre. I større bygg blir det nå stadig vanligere å benytte systemer for sentralstyring, hvor alle funksjonene i relevante systemer samkjøres.

I boliger vil det normalt være relativt enkelt å styre oppvarming og energibruk. I yrkesbygg er styring mer komplisert, og det kreves riktig kompetanse for å sikre optimal drift av klimainstallasjoner, etter faktiske behov og daglig bruk av bygget.

– Styringssystemer og automatikk skal minimere energiforbruket uten at det går på bekostning av et god inneklima. Ved nybygg og oppgraderinger bør systemer for varmestyring derfor planlegges i en tidlig fase, tilføyer Stokvik.

Temperaturregulering i boliger

I eksisterende boliger er romoppvarming normalt den største energiposten. Varmebehovet i nyere boliger er mindre, men varmestyring er ikke mindre viktig av den grunn.

Ved å dele boligen i flere temperatursoner reduseres normalt energibehovet til romoppvarming med 10-15 prosent. Tas automatiske løsninger i bruk kan energibehovet reduseres ytterligere, opptil 15-20 prosent.

– Ved å ta kontroll over boligens oppvarmingsbehov tar man samtidig kontroll over energibruken. Med relativt enkle grep kan de fleste redusere energibruken som går med til oppvarming uten at det går på bekostning av komfort eller inneklima, forklarer Stokvik.

Som en tommelfingerregel estimeres redusert energibruk til romoppvarming å være rundt fem prosent for hver grad innetemperaturen senkes med. Energibesparelsen vil imidlertid variere i hvert enkelt tilfelle.

Det finnes flere leverandører av både enkle og mer avanserte systemer for varmestyring. Dette gjør det enkelt å finne en optimal, tilpasset løsning som dekker aktuelle behov.

– Det kommer stadig nye, bedre og mer avanserte styringssystemer på markedet. For svært mange vil likevel et relativt enkelt system være tilfredsstillende, og en investering med god lønnsomhet, understreker Stokvik.

Temperaturregulering i yrkesbygg

Temperatursenking i yrkesbygg må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Viktige faktorer å ta hensyn til er faktiske forutsetninger knyttet til termiske egenskaper og tidskonstant, typen varmeanlegg, treghet i varmeanlegget og nødvendig installert varmeeffekt for å heve innetemperaturen.

– I yrkesbygg er det normalt tariffavtaler som innebærer at man også betaler for effektleddet. Dette må tas hensyn til ved temperaturstyring av oppvarmingssystemer basert på elektrisitet. Dersom heving av innetemperaturen skjer samtidig som flere andre elektriske laster slår inn vil en kunne få høye effekttopper, som igjen vil påvirke lønnsomheten forbundet med temperatursenking, forklarer Stokvik.

Oppvarmingsforløpet har mange variasjonsmuligheter avhengig av varmeanleggets størrelse og bygningens termiske egenskaper. Tidskonstanten er en viktig faktor ved dag- og nattsenking av innetemperaturen, samt typen bygningskonstruksjon.

– Normalt vil ”lette” konstruksjoner være best egnet for periodevis temperatursenking sammenliknet med tunge betongkonstruksjoner. Avhengig av konstruksjonene varierer tidskonstanten fra kun noen timer til flere døgn. Typiske verdier er 15-20 timer for lette konstruksjoner, mens den for tunge konstruksjoner vil være mellom 50 og 100 timer, tilføyer Stokvik.

Bygninger med lette konstruksjoner

Viktige faktorer ved temperaturregulering i yrkesbygg vil være:

◾ Bygninger med lette konstruksjoner (lav tidskonstant og innvendig isolerte konstruksjoner) vil normalt ha størst gevinst ved dag- og nattsenking. Romtemperaturen synker raskere og en trenger moderat effekt for å heve temperaturen i løpet av rimelig tid.

◾ Med ekstra installert effekt vil energibesparelsen bli større. Besparelsen må vurderes opp mot merkostnader installasjon, og eventuelle merkostnader for høyere effekttopper.

◾ Gevinsten ved dag- og nattsenking er størst ved moderate temperaturforhold. Bygget eller rommet bør ikke kjøles for langt ned ved lave utetemperaturer da varmeanlegget skal kunne heve temperaturen til ønsket nivå igjen innen brukstidens begynnelse.

Enovatilskuddet

Fra og med 2015 har boligeiere som installerer styringssystemer, for sentral varmestyring av strøm- eller vannbaserte løsninger, rett til å få penger tilbake fra Enova.

Eiere av nye eller eksisterende private helårsboliger kan søke tilskudd fra Enova. Tilskuddsordningen er rettighetsbasert, og det eneste boligeier må gjøre er å sende inn en registrering av gjennomførte tiltak, og gyldig dokumentasjon på kjøpet, og få deler av beløpet tilbakebetalt.

Enovatilskuddet gir en kostnadsdekning på inntil 20 prosent av dokumenterte totalkostnader, såfremt arbeidet utføres av autorisert personell. Enkle styringssystemer kan boligeier selv installere. Ved anlegg som krever inngrep i elektriske anlegg eller vannbårent varmeanlegg skal arbeidene utføres av personer med nødvendig autorisasjon. Maks støtte per prosjekt er 4.000 kroner.

Styringssystemet skal kunne tidsstyre romtemperaturen i minst tre soner, som kan kontrolleres uavhengig av hverandre, fra en sentral enhet i boligen og/eller via nettbaserte portaler.

På Enovas hjemmesider (www.enova.no– finansiering – privat) finnes mer informasjon om kriteriene og hvordan man går fram for å få penger tilbake for energitiltak i hjemmet. Her ligger også en fullstendig oversikt over alle tiltakene som gir rett til penger tilbake.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse
annonse
annonse