loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
FEILFINNER: Håvard Schanche, her hjemme i Bodø, møter de samme feilene på det ene bygget etter det andre. Alle kan gjøre feil, men du skal ikke gjøre samme feilen to ganger, erklærer han.
FEILFINNER: Håvard Schanche, her hjemme i Bodø, møter de samme feilene på det ene bygget etter det andre. Alle kan gjøre feil, men du skal ikke gjøre samme feilen to ganger, erklærer han.

Når feilene gjentar seg igjen og igjen

Georg Mathisen / 2017-08-23 15:10:16

Feil etter feil, hundrevis av mangler, og de fleste gjentar seg gang etter gang. Hvorfor kan byggenæringen aldri lære?

Det er Håvard Schanche som spør. Sjefen i Optimus Prosjekt er også nestleder i Bodø bygruppe i VVS-foreningen.

Han arbeider for byggherrer og litt for totalentreprenører over hele landet og støter på de samme feilene hele tiden.

– Vi har opplevd overtagelser der totalentreprenøren antyder at det er 20–30 mangler i prosjektet. Så ender vi opp med 700 mangelpunkter, forteller Schanche.

Brannfare

På et annet prosjekt avdekket han så mange branntekniske mangler at totalentreprenøren måtte sette døgnkontinuerlig brannvakt på bygget i en måned og tapte store penger på dagbøtene.

– Branntekniske mangler er dessverre dagligdags. Det er ofte et resultat av at brannteknisk rådgiver blir skjøvet ut på sidelinjen i prosjekter, sier han og peker på at det bygges høyere enn før.

Schanche kjører også fullskalatester på nye bygg. I 2016 besto bare ett av ti bygg testene. Likevel hadde entreprenørene kvittert på kontrollskjema og sjekklister og godkjent alt av funksjoner og krav.

– Så er det også prosjekter der vi kan oppleve noe så banalt som at luftinntaket ligger ti centimeter over bakkenivå, uten hensyn til støv og snø. Feil type tilluftsventiler er dessverre også vanlig. Vi opplever varmepumpesystemer som er feilprosjektert der vi ser at løsningen aldri vil fungere. I mange tilfeller får leverandøren skylden, men når vi går i dybden, ser vi at det ofte er den prosjekterte løsningen som er årsaken til problemene.

Systemforståelse

Ofte mangler montørene systemforståelse. Konseptet skal bestemmes før de tekniske planløsningene tegnes ut, men det er sjelden det finnes noe totalskjema som viser helheten og samhandlingen mellom anleggene.

– Jeg savner at de tekniske totalentreprenørene har den kompetansen de trenger for å forstå systemløsninger. Resultatet blir at de forskjellige systemene ikke fungerer mot hverandre, forklarer han.

I mange anlegg står varme og kjøling på samtidig. Både gass og brems, som Håvard Schanche uttrykker det. En annen typisk feil er at montasjeveiledningene legges til side. Kjøleinstallasjoner på taket, for eksempel, som er isolert med neopren som ikke tåler fukt og sollys. Eller kanaler som ikke er kondensisolert og gir fuktskader i bygget.

– Gjør det vanskelig

– En av de vanlige utfordringene er at det sitter en konsulent og tenker altfor komplekst og gjør ting for vanskelig. Når alle systemene er beslektet med hverandre og det ene påvirker det andre, oppnår de ikke ønsket funksjon, sier Schanche.

Han er en varm talsmann for å få konsulentene ut av kontoret for å se på prosjektene ute i virkeligheten, samtidig som han trekker frem at totalentrepriser og pressede priser skaper problemer.

– Vi har en liten bransje, og mye er veldig personavhengig. Du har mange som er dyktige. Problemet handler om opplæringen de får i selskapene, mener han.

Dobbeltarbeid

Håvard Schanche kritiserer overdrivelser, forsiktighet og dobbeltarbeid i prosjekteringen:

– Når bygningskroppen er så godt isolert at du kan kjøre inn varmen via ventilasjon, er det riktig at du skal ha de samme varmeanleggene som for 30 år siden? Når vi kvitter oss med radiatorene og kjører mye mer varme via ventilasjon, kan vi redusere temperaturen og kjøre varmeanleggene ned mot 40 grader. Mye bedre for varmepumpene, og fjernvarmeselskapene blir fornøyde, sier han.

Dobbeltarbeidet koster. Ikke bare betyr det ekstra investering, men også høyere driftsutgifter. Det bidrar også til usikkerhet og dårligere funksjonalitet.

– Bransjen må fornye seg. Vi kan ikke bruke både belte og bukseseler på alt vi gjør, sier Schanche, som vil se mer på det faktiske behovet og mindre på det teoretiske.

Spør byggherren

Rådet hans er å gå i dialog med byggherren og spørre rett ut: Vil han betale for den store sikkerheten, eller vil han ha det moderne og effektivt? De fleste tar ikke den praten.

Håvard Schanche har arbeidet i Singapore og Tyskland. Erfaringen hans er at feilene er det samme uansett land. Forskjellen var at når tyske entreprenører fikk beskjed om å rette opp noe, så gjorde de det. Begge landene bruker mer ressurser enn Norge på planlegging.

Skal byggfeilene reduseres, så trengs det kompetansepåfyll, konstaterer han. Muligheten er ikke langt unna. Leverandørene sitter med mye kompetanse, og han anbefaler VVS-foreningen som et sted å bygge lærdom og nettverk.

– Det jeg savner med mange prosjekter, er en «lessons learned». En runde der byggherre, entreprenør og rådgiver samles for å se på «hva kunne vi ha gjort bedre?». Vi må ha noen som stiller spørsmål, for det handler om kostnader og funksjon. Hver eneste uke ser jeg installasjoner der det er brukt altfor mye penger på unødvendige ting som overhodet ikke trengs.
– Vi gjør alle feil. Men du skal ikke gjøre samme feilen to ganger!

5 svar til “Når feilene gjentar seg igjen og igjen”

  1. Lars Harald Berntzen sier:

    Jeg tror også manglende opplæring, både på skole og ute i jobb, er en vesentlig faktor i dette. Man må ta inn over seg hvor stort VVS-faget egentlig er, hvor mange detaljer og erfaringer man må ha kontroll på for å få anlegg til å funke som de skal. En 3-årig høgskoleutdanning som VVS-ingeniør gir det ikke i nærheten av den totaloversikten man trenger for å håndtere alle de forskjellige detaljene man kommer borti, når man blir sparket ut i denne bransjen.

  2. Nic. Holm sier:

    Dette er vel langt på vei de faktiske forhold.
    Det er helt tydelig at enkelte entreprenører og leverandører slipper unna med hva som helst i og med at kunnskapsnivået innenfor enkelte fagfelt er lavt, og at det ikke er noen som kontrollerer om at det de fikk stemmer overens med det som ble tilbudt.
    Rådgivere og byggherrer, sett alltid av midler til etterkontroll, og la det få konsekvenser å ikke innfri.

  3. Offentlige kontrollorganer, kommune og DIBK er også fraværende når det blir gjort oppmerksom på graverende feil fra kvalifisert hold. Eksempel grove feil i forhold til brannsikring med trykksetting av trapperom. Fjerning av rømningsvei som var en del av brannstrategirapporten. Ikke klassifisert tekniske rom som egne brannceller. Rørlegger hadde ikke ansvarsrett for varmesentral over 100kW, men gjør jobben likevel og har ikke kunnskap om samkjøring av varmepumper og elkjel. Elkjelen «peaker» til over 100kW når det overhodet ikke er behov for varme. Ikke målerapporter som viser innregulering av varmeanlegg. Uisolerte rør for KV og varme i sjakter og over himlinger. Total mangel på kondensisolering av rør fra energibrønn i varmesentral. Et utall av rørkvaliteter på brønnkretsen med tap av trykk og luft i anlegget som fører til eddiksyre og rust.Levert ventilasjonsanlegg med SFP på 3,4 og varmegjenbvinningsgrad på 67% på tross av spek fra RIV som sier hhv 2.0 og 80%. Unnlatt å montere CO-føler i garasjeanlegg som betyr at anlegget går 365dg pr. år og sluker energi. Ikke omsøkt ansvarsrett for brannstrategi.
    Disse forholdene er tatt opp med lokal kommune som åpenbart er uten kompetanse og vegrer seg for å ta opp forholdet med manglende ansvarretter. Kommunen hevder at DIBK anbefaler de å holde seg langt unna saken. Dette betyr i praksis at det er et privat initiativ som må til for å kjøre saksanlegg for å rette opp slike graverende feil som til overmål gjelder personsikkerhet i blokkleiligheter i risikoklasse 6 med eldre og til dels lite bevegelige folk. Det har vært brannøvelse med responstid på evakuerling, men brannnsjefen vet ingen ting om trykksettingsanlegget for byggets eneste trapperom som skal sørge for rømningen. Et trykksettingsanlegg uten trykkavlastning i tilstøtende rømningsakorridorer mot trapperommet. Med 50Pa overtrykk i trapperommet får de gamle til overmål problemer med å åpne etasjedørene til trapperommet for evakuering. Jeg lurer på hvem som må stå til ansvar dersom det skulle skje en ulykke med fatalt utfall og «undersøkelseskommisjonen» konstaterer manglene som både rådgivere, entreprenører, kommune og DiBK er gjort kjent med uten å aksjonere. Jeg tror ikke dette er et unikt tilfelle, det er heller en høyst vanlig erfaring.

  4. Jan-Erik Elvik sier:

    Jeg kan ikke få sagt tydelig nok hvor enig jeg er med både påstander i artikkelen og svarene som her er kommet.
    Min bakgrunn er rørlegger, rørleggermester, selvstendig næringsdrivende og de siste ni årene som rådgiver VVS. De tre siste årene har jeg vært teknisk byggeleder på ett av Bergens største byggeprosjekter. Det er uten tvil alt for lite fokus på å benytte fagkompetanse til både prosjektering, utførelse og ikke minst oppfølging. Dette med KS og sjekklister fra entreprenørene er det store variasjoner på. Noen entreprenører tar dette seriøst, men jeg har til gode å se et at alt som sies kontrollert, virkelig er feilfritt. Det er alltid noen feil. Så har vi de som ikke tar dette seriøst i det hele tatt.
    Min påstand er at det finnes ingen annen løsning pr. i dag enn å kontrollere alt, absolutt alt, som entreprenørene utfører og få rettet dette med en gang. Når det oppdages i ettertid er det ofte for sent å gjøre noe med og byggherren må svelge et dårligere produkt enn hva forventet, eller at feilen ikke kan aksepteres og det medfører enorme kostnader. Det er lett å si at dette er entreprenøren sin kostnad og problem, men det er ikke korrekt. Til syvende og sist blir byggherren påført direkte kostnader og ikke minst driftsmessige kostnader, samt at resultatet ofte ikke blir så optimalt som det burde.
    Imidlertid virker det som om byggherrer ikke forstår dette og ikke er villig til å sette av tilstrekkelig med resurser til byggeledelse og oppfølging av entreprenørene.
    Så har vi det med systemoppbygging og systemintegrering. Det er for stort tema til å kommentere her, men det trengs virkelig et bedre fokus på dette også.

  5. Svein Erik Ulverud sier:

    Som pensjonert rådgivende ingeniør VVS kjenner jeg meg dessverre igjen i beskrivelsen og kommentarene. Slik har det vært så lenge jeg kan huske og det blir bare verre etterhvert som byggene blir mer komplisert. For å avhjelpe dette kreves opplæring, kvalitetskontroll og skikkelige overtagelserutiner og prosedyrer. Sentral godkjenning må gjøres til et verktøy, idag blir du jo godkjent selv om du viser gang på gang at du ikke er dyktig nok. Den seriøse delen av byggebransjen har klaget på disse forholdene i mange år. Det har bare blitt verre. Kanskje det er på tide at myndigheter, utbyggere og bransjeorganisasjonene setter seg ned sammen og lager en felles verktøykasse og en handlingsplan? Ett skikkelig ris bak speilet bør også komme på plass.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonsee