loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
STARTEN: Det var kanskje først i 1834 at den moderne ventilasjonen ble født. Da brant nemlig parlamentsbygget i London. Det gamle Westminister Palace. Etter brannen ble det bygget et midlertidig parlamentsbygg, og der skulle inneklimaet testes, forteller Arne Pihl Bordi i VVS-bloggen.

Leselekse i julen: Ventilasjonshistorikken

Arne Pihl Bordi / 2016-12-22 09:30:12

Arne Pihl Bordi i Norconsult gir deg julens hjemmelekse i VVS-bloggen: Ventilasjonshistorikken.

Denne bloggposten blir ikke like lang som mine to poster om uteluftens vei inn i bygget. Jeg skal gi dere en liten leselekse som dere kan skrive ut, laste ned eller lese på nett alt etter hva som passer dere best der dere skal tilbringe julen. Jeg har ikke fått lest alt selv ennå heller, så dette er like mye min egen leseliste for julen.

Faglig ballast

Tema for «hjemmeleksen» er ventilasjonshistorikk. I en tid der berettigelsen for ventilasjonsfaget slik vi kjenner det i dag stadig utfordres, kan det være kjekt med litt faglig ballast i bagasjen før du går inn i et neste prosjekt på nyåret.

Vi driver ikke med ventilasjon fordi det står i teknisk forskrift, eller fordi Arbeidstilsynet krever det. Vi installerer heller ikke ventilasjonsanlegg bare fordi vi alltid har gjort det. Og siden foreleseren din på høgskolen eller fagskolen nok ikke lærte bort så mye om ventilasjonshistorie, tar vi en gjennomgang med noen lenker til dybdelesing.

Gruveventilasjon

Vi begynner litt tilbake i tid. Mennesket har lenge skjønt at det trenger luft, også innendørs, men det var kanskje først når vi begynte å lage dype eller lange gruver og dermed ikke lenger jobbet i de naturlige omgivelser at vi ble klar over kravene til luft og hvordan vi skulle innrette oss for å få frem luften dit det var behov for den.

Første punktet på leselisten er derfor en kort oppsummering av gruveventilasjon, skrevet av M.J. McPherson.

Den første som regnes for å ha beskrevet sammenhengen mellom arbeidsmiljø og helse var Georgius Agricola (1494–1555). Han studerte blant annet silikose blant gruvearbeidere. Den andre teksten på leselisten er en kort biografi om Agricola skrevet av Lutz W. Weber.

Agricola beskrev i sin mest kjente bok, De Re Metallica, forskjellige teknologier nødvendige for gruvedrift, blant annet relativt moderne ventilasjon, men Agricola skrev også følgende:

«Det gjenstår for meg å snakke om plager og ulykker blant gruvearbeidere, og de metoder som kan beskytte dem mot disse. For vi skal alltid vie mer omsorg for å ta vare på vår helse, slik at vi kan beholde våre kroppsfunksjoner uskadet, enn å gjøre fortjeneste.»

1834: Moderne ventilasjon

Ventilasjon har som sagt lenge vært en del av det å bygge og drifte bygninger. Man kan gå langt tilbake i tid om man vil, men det var kanskje først i 1834 at den moderne ventilasjonen ble født.

Da brant nemlig parlamentsbygget i London. Det gamle Westminister Palace. Etter brannen ble det bygget et midlertidig parlamentsbygg, og der skulle inneklimaet testes ut slik at inneklimaet i det nye Westminister Palace ble bedre enn det hadde vært i det gamle bygget som brant.

Bordi 1

Den som leverte den beste oppgaveforståelsen var den skotske fysiker, kjemiker og innovatør David Boswell Reid. En god og relativt kort biografi om denne oppfinneren av moderne ventilasjon kan dere gjerne lese. Om dere har god tid i julen kan dere også godt lese hans Illustrations of the Theory and Practice of Ventilation fra 1844.

Innovatøren Boswell Reid

Dersom dere ikke rekker å lese alt i julen, kan jeg gi dere et kort resymé her:

Boswell Reid jobbet med ulike løsninger i sitt laboratorium i Skottland. For det midlertidige parlamentsbygget landet han på en løsning der luft fra forsamlingssalen ble trukket opp over himlingen via betjente kanvasspjeld og derfra via murte kanaler ned til bunnen av en høy pipe. I bunnen på pipen hadde han installert en kullfyrt varmekilde som skapte oppdriftskrefter.

Tilluften var anordnet slik at luften ble trukket inn på grunn av undertrykket avtrekkssystemet skapte. Inntaket var forsynt med filter, for man var allerede da klar over at den forurensede byluften i London var et folkehelseproblem. Etter filtrene var det mulighet for å kjøle luften med is, eller varme den opp, før den gikk inn i plenumskammere under gulvene og opp i salene.

Dr.ing Henrik Schoenefeldt har i forbindelse med den pågående rehabiliteringen av Westminister Palace skrevet en avhandling om de originale ventilasjonsanleggene og Boswell Reids arbeid. Jeg har bestilt og lastet ned en utgave av avhandlingen som jeg har tenkt å lese i julen. Dere kan be om tilgang her. Schoenenfeldt har også forfattet en litt kortere tekst om de gamle ventilasjonsanleggene ligger åpent tilgjengelig.

Loggførte driftsdata

Det midlertidige parlamentsbygget fikk gode skussmål av parlamentsmedlemmene. Boswell Reid brukte bygget til å loggføre nøyaktige driftsdata. Utetilstand, oppvarmings- og kjølebehov ble logget opp mot antall tilstedeværende.

Boswell Reid fikk derfor i oppdrag å samarbeide med den allerede valgte arkitekten Sir Charles Barry om det nye, permanente parlamentsbygget. Det gode samarbeidet med arkitekten skar seg etter hvert, og viktige detaljer og dimensjoner ble kuttet ned på. (Noen som kjenner seg igjen?). Det ferdige anlegget ble dermed ikke umiddelbart like vellykket som i det midlertidige bygget.

Boswell Reid gikk snart i kast med et nytt stort bygg. I Liverpool skulle St. George’s Hall bygges. Her fikk Boswell Reid gjennom mange av sine ideer som han hadde publisert i boken Illustrations of the Theory and Practice of Ventilation i 1844.

Bordi 2

For å sikre god inntaksluft ble det doble luftinntaket plassert lengst unna gravlunden. Som filterinstallasjon beskrev Reid en vannfontene rett etter inntaket. Luften kunne deretter kjøles ned med vann fra vannettet i byen, og luften ble oppvarmet via rør med varmt vann fra fyringsanlegget. Som en kuriositet kan nevnes at Reid var skeptisk til oppvarming via ventilasjonsluften, men mente at det kunne benyttes som prinsipp utenfor brukstiden.

Verdens første luftkondisjonseringsanlegg

I motsetning til avtrekksventilasjonen i det midlertidige parlamentsbygget ved hjelp av oppfyrt oppdrift, fikk St. George’s Hall viftedrevet tilluft, mens avtrekksluften ble presset ut gjennom luker i øvre deler av salene. Tilluften ble behovstyrt etter antall tilstedeværende parlamentsmedlemmer, og fire dampmaskindrevne vifter, hver på 3 meter i diameter, kunne variere luftmengden fra 1.800 m³/t til 90.000 m³/t.

Bordi 3

St. George’s Hall har i dag en plakett hengende på veggen der det står at dette bygget har verdens første luftkondisjoneringsanlegg. En egen artikkel om luftbehandlingsanleggene i St. George’s Hall og en spesifikt om Reids arbeider kan dere gjerne lese.

Boswell Reid jobbet også med varmeanleggene i byggene. Mer om han og andre pionerer innen mekanisk ventilasjon og sentralvarme kan leses i denne gjennomgangen gjort av Robert Bruegmann.

Amerikanarane kjem

Den amerikanske kirurgen og bibliotekaren John Shaw Billings ga i 1884 ut læreboken The Principles of Ventilation and Heating. Her nevnes flere at de store forgjengerne, blant annet Boswell Reid og erfaringene med hans installasjoner. John Shaw Billings hadde også gjort sine egne erfaringer, som også har gyldighet i dag. På side 112 i The Principles står det nemlig følgende:

«The difficulty of affording general satisfaction is increased by the fact that the same external temperature does not equally affect the same individuals at all times without considering the great diversity of temperament that must necessarily exist in a large assembly.»

Den amerikanske VVS-foreningen ASHRAE ble stiftet i 1894, 30 år før vår egen VVS-forening.

Historien som artikkelserie

I 1998-1999 laget ASHRAE en artikkelserie om ventilasjon og luftkondisjoneringens historie. På min leseliste for julen (eller kanskje det blir påsken) er følgende publikasjoner fra den serien:

 

Det for holde for denne gang. Jeg håper litt dypere kjennskap til vårt fags historie kan bidra til litt faglig bevissthet og stolthet neste gang du blir utfordret på om vi virkelig trenger så stor plass til kanalene våre eller om det er nødvendig å ha luftinntaket vendt bort fra gaten.

Jeg ønsker alle ventilasjonsinteresserte en riktig god jul og et godt nytt år.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

OM Arne Pihl Bordi

Fagkoordinator VVS i Norconsult Utdannet høgskoleingeniør innen VVS og inneklimateknikk fra Oslo ingeniørhøyskole 1996. Liker i arbeidet å veksle mellom prosjektering, tilstandskartlegging og måleoppdrag. Nytt medlem i Oslo Gruppe av VVS-foreningen Privat: Interessert i musikk og teknikk, går gjerne på konserter og er styreleder i skolekorps. Kone, tre barn og hytte på fjellet. Aktiv på Twitter som @apbordi

MER FRA Arne Pihl Bordi
annonse
annonse
annonse
annonse