loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
UTENFRA OG INN: Det er de forhold som direkte berører uteluftens vei til innemiljøet som er med i denne bloggposten, skriver VVS-blogger Arne Pihl Bordi. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Uteluft gir inneluft – del 2

Arne Pihl Bordi / 2016-08-16 08:00:36

BLOGG: Om du synes første bloggpost om uteluft og inneluft var interessant, men ønsket deg ennå litt mer detaljer om regelverket, så er dette bloggposten for deg.

Som det ble vist i del 1, er regelverket for uteluftens vei inn i et godt innemiljø sammensatt av flere sett med lover og forskrifter. Selv om de har mye sammenfallende bestemmelser, har de likevel litt ulikt fokus, detaljer og virkeområde. Plan- og bygningsloven gjelder for nybygg og større rehabiliteringsprosjekter og beskriver i stor grad de kvalitetene som gjelder for bygg som er omfattet av denne loven. Opplæringslova, arbeidsmiljøloven og folkehelseloven har vi for å ivareta brukerne av bygget, og gjelder også for eksisterende bygg i drift.

Byggforskblader og standarder er i seg selv ikke en del av regelverket, men de som er tatt med i denne teksten er alle nevnt i forskrifter og veiledning til forskrifter og inngår derfor i de preaksepterte løsninger.

Lover gjelder over forskrifter, og forskrifter gjelder over veiledning til forskrift. I den følgende gjennomgangen har jeg valgt å gruppere regelverket etter lovene, med sine tilhørende forskrifter, veiledninger og innrefererte standarder. Det er de forhold som direkte berører uteluftens vei til innemiljøet som er med i denne bloggposten. Beslektede interessante innemiljøtemaer får vi ta senere.

Sitater er ført i kursiv tekst. Alle uthevninger i sitater er mine.

Vi begynner med Plan- og bygningsloven , og forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10).

Hva sier Teknisk forskrift §13-1 om uteluft, filtrering og inneluft?

«Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres. Luftkvalitet i bygning skal være tilfredsstillende med hensyn til lukt og forurensning. Inneluft skal ikke inneholde forurensning i skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Det skal tas hensyn til romtype, innredning, utstyr og forurensningsbelastning fra materialer, prosesser, personer og husdyr.

Følgende skal minst være oppfylt:

a)Bygning og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes slik at tilluftskvaliteten sikres. Har ikke uteluften tilfredsstillende kvalitet for å forebygge helserisiko eller risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning.

d) Luftinntak og avkast skal utformes og plasseres slik at forurensning fra avkast ikke tilbakeføres til inntaket og slik at luften ved inntaket er minst mulig forurenset.»

Tilluftskvaliteten skal sikres. Har ikke uteluften tilfredsstillende kvalitet for å forebygge helserisiko, skal den renses. Forskriftsteksten skiller ikke på ulike forurensingskilder, og sier derfor ikke noe spesifikt om at pollenkilder skal tas hensyn til, eller om det bare er snakk om å rense forurensninger fra trafikk, fyring og industri. Intensjonen med denne forskriftsteksten, er å gi et godt innemiljø som ikke gir «helsefare og irritasjon», og det er her ikke tatt stilling til om kilder til forurensning er naturlige eller menneskeskapte.

Forskriftsteksten må leses teknologiuavhengig. Selv om begrep som «inntak» og «ventilasjonsanlegg» gjerne forbindes med mekanisk ventilasjon, så er vinduer et «inntak» og en automatisk vindusåpner et «ventilasjonsanlegg» når vi for eksempel har automatisk vindusventilasjon.

Hva står i veiledningen til §13-1 bokstav a)?

«Inneluften vil være avhengig av kvaliteten på uteluften. Forskriften stiller derfor krav om at det skal tas hensyn til kvaliteten på uteluften ved plassering og utforming av bygningen og ventilasjonsanlegget. De store kildene til luftforurensning utendørs er veitrafikk og industri. Forurensninger i uteluften vil være gatestøv (silikater), svoveldioksid (SO2), nitrogendioksid (NO2), CO og sotpartikler fra forbrenning av bensin, diesel og fyringsolje. Både silikatforbindelser og sotpartikler er irritanter som kan fremkalle allergiske plager.»

I bokstav a) i veilederen nevnes ikke pollen spesifikt. Det fokuseres på menneskeskapt forurensning som gatestøv og forbrenningsprodukter, men man skal generelt sett ta hensyn til kvaliteten på uteluften når vi plasserer bygget og utformer ventilasjonsanlegget.

Hva står i veiledningen til bokstav d)?

«En viktig komponent i de fleste anlegg er luftinntaket. Sammen med luftfiltret skal luftinntaket hindre at mikrober som bakterier og muggsopper, sporer og virus samt pollen og smådyr i unødig grad kommer inn i klimasystemet. Luftinntaket sammen med luftfiltret skal også forhindre nedsmussing som følge av støv fra veislitasje, eksos og forbrenningsprodukter.

Andre luftforurensninger som vi kan finne i utelufta, er biocider og pesticider, samt organisk og uorganisk materiale. Alt dette kan stort sett fjernes fra lufta ved hjelp av hensiktsmessig utforming og plassering av luftinntak, samt god luftfiltrering

Pollen, sporer, bakterier og virus nevnes altså sammen med menneskeskapte forurensninger i veilederteksten til TEK§13-1 som forurensninger som skal hindres «i unødig grad» å komme inn i klimasystemet. Igjen må man lese dette teknologiuavhengig. Det er ingen ting med denne veilederteksten som tilsier at dette skulle gjelde bare inntak til mekanisk ventilasjon. Naturligvis er en av funksjonen til filteret å beskytte et ventilasjonsaggregat mot nedsmussing, men disse forurensningene har selvfølgelig også en negativ effekt på inneklimaet dersom de slippes ufiltrert inn i bygget.

Hvordan har universell utforming, TEK10 §12-1 , noe med innemiljø å gjøre?

Hvorfor nevnes universell utforming i dette intervjuet i VVSforum  som ett av flere krav med hensyn på inneklimaet? Dette ble tatt med fordi det kan synes som om det er lite kjent at begrepet universell utforming også omfatter inneklima, og at vi derfor har flere ting enn bare kravene i TEK10§13-1 å forholde oss til når vi ser på teknisk forskrift.

Mange forbinder nok universell utforming med terskelfrie dører, snusirkler for rullestol og ramper ved inngangsparti. Har man satt seg litt inn i universell utforming, vet man kanskje at det også handler om kontrastfarger, orienteringshjelp og høyden på brytere som skal kunne betjenes av alle.

DIBK sier følgende om utgangspunktet for universell utforming:

«

  • Mennesket som barn, ung, voksen, eldre.
  • Mennesket med redusert funksjonevne med hensyn til bevegelse, orientering og overfølsomhet ovenfor luftforurensninger og materialer.
  • Mennesket som bruker tekniske hjelpemidler som har konsekvenser for utforming.»

Selve forskriftsteksten i §12-1 er relativt generell

«Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.»

Veilederen til TEK10 §12-1 sier følgende om universell utforming og inneklima:

«…personer som er ømfintlige for inneklimafaktorer inngår også i dimensjoneringsgrunnlaget.»

DIBK har også laget en egen veileder for universell utforming. Her heter det blant annet at:

«Inneklima, lysforhold og materialbruk omfattes av kravene til universell utforming. Personer som har allergi eller astma er følsomme for kvaliteten på inneluft. Påvirkning av forurensinger kan også føre til utvikling av allergier og astma. Bedre luftkvalitet kan oppnås med god utveksling av frisk luft og bruk av materialer som ikke tilfører inneluften forurensende avgasser.»

Hva sier Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrift om temaet uteluft gir inneluft?

I motsetning til tekniske forskrifter som «bare» gjelder ved nybygg og større rehabiliteringsprosjekter, gjelder arbeidsmiljøloven hele tiden, både for nye og for eksisterende bygg. Arbeidsmiljølovens §4-4 sier :

«

  • Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd.»

Arbeidsmiljølovens forskrift Arbeidsplassforskriften har følgende tekst om luftkvalitet i §2-14:

«Arbeidslokaler skal være utformet og innredet slik at de enkelte arbeidsplasser, personalrom mv. får tilfredsstillende klima med hensyn til temperatur, fuktighet, trekk, luftkvalitet og sjenerende lukt, og beskyttelse mot giftige eller helsefarlige stoffer mv.»

Hva betyr «fullt forsvarlig inneklima»? Nettstedet arbeidsrett.no, utgir kommentarutgaver av arbeidsmiljøloven. Nettstedet har følgende definisjon for «fullt forsvarlig» med tanke på fysiske arbeidsmiljøfaktorer:

«Arbeidstilsynet har fastsatt normverdier for enkelte klimafaktorer (Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen) bestillingsnr. 444. Ifølge veiledningen er det ikke fastsatt forskrifter, fordi det er så mange faktorer som spiller inn at et helt strikt regelverk på enkeltfaktorene virker lite hensiktsmessig.

Inneklimaet anses ikke som fullt forsvarlig, dersom normverdiene i veiledningen fravikes, med mindre det er på det rene at avvikene ikke vil medføre en belastning på arbeidstakerne.

Veiledningen omhandler bl.a. luftkvalitet, byggematerialer, ventilasjon, enøk, termisk inneklima, innregulering, måling og kravspesifikasjon.»

Kilde: http://www3.arbeidsrett.no/dxp/content/aml/4/5/ (krever innlogging), kommentarforfatter Aili Kristin Stenseth

Hva sier Veiledning om Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (best.nr. 444) om uteluft og filtrering?

Innledende om ventilasjon står det i 444:

«Ventilasjon er nødvendig for å fjerne eller tynne ut forurensninger som ikke på annen måte kan unngås. Ventilasjon innebærer at forurenset luft fjernes og erstattes av filtrert uteluft.»

Under overskriften «Inntak for uteluft» står det:

«Det er viktig at luften som trekkes inn i bygningen er renest mulig og ikke unødig varm sommerstid. Filtrering av luften er alltid nødvendig for at ikke arbeidsplassene skal bli belastet med støv, men også for å redusere rengjøringsbehovet både i bygningen og inne i ventilasjonsanlegget.

Luftinntak bør plasseres og utformes slik at:

  • det ikke vender mot trafikkert gate eller vareinntak
  • det er i betryggende avstand og i gunstig retning til skorsteiner, luftavkast, lufteledninger fra kloakk m.v.
  • det er tilstrekkelig høyt over bakken til at ikke organiske materialer og annen forurensning fra grunnen trekkes inn
  • det ligger på skyggefulle steder slik at luften er kaldest mulig om sommeren, ikke tett ned til mørke takflater
  • det ikke blir tilholdssted for fugler eller andre dyr
  • ikke regn og snø gir fuktproblemer og mikrobiologisk vekst. Særlig luftfilter må beskyttes mot fukt.»

Om filtrering av inntaksluft sier 444 følgende:

«Luftfilter bør minst være av klasse EU7. Det må legges vekt på god tetning rundt filtrene slik at støvet ikke passerer utenom. Innfestingsanordningene for filter må være solide slik at lekkasje ikke oppstår etter filterskifte. Vanlige ventilasjonsfilter stopper ikke gasser og damper, men filter av nevnte klasse vil hindre at partikler i uteluften slik som pollen og veistøv får noen vesentlig betydning for innemiljøet. Det fineste støvet vil imidlertid passere og over tid kunne avsettes i kanaler og lokaler og dermed sammen med fuktighet kunne bidra til lukt og forurensning. Dette må ivaretas gjennom renhold eller eventuelt bedre filter der finstøv er et spesielt problem. Også forurensede luftfilter kan tilføre lukt til luften.»

Arbeidstilsynet skriver altså at vanlige filtre i inntaksluft, slike som vi i dag setter inn som standard i mekaniske ventilasjonssystemer (F7 (EU7)-filter), vil hindre at pollen og veistøv får noen vesentlig betydning for innemiljøet.

Det er også verdt å merke seg at Arbeidstilsynets veileder 444 inneholder både «bør-krav» og «skal-krav». Eksempel på et bør-krav er operativ temperatur, der Arbeidstilsynet benytter verdi for operativ temperatur ved lett arbeid på 19 – 26 °C, og kommenterer dette med:

«Overskridelser av den høyeste grensen bør man kunne akseptere i varme sommerperioder med utelufttemperatur over 22 °C. Men overskridelsen bør ikke utgjøre mer enn 50 timer pr. år i lokalenes brukstid»

Dette illustreres også med følgende uttalelse på Arbeidstilsynets nettsider:

”Det er over 30 varmegrader på jobben. Kan jeg gå hjem?”

«Nei, du kan ikke bare forlate arbeidet fordi det er varmt på arbeidsplassen. Hvis du blir du syk av varmen, må du si fra til arbeidsgiver og eventuelt bli enig om at du får gå hjem.

Det finnes ingen lov som sier at temperaturen ikke kan være over eller under en gitt temperatur. Arbeidstilsynet har likevel en anbefalt temperaturgrense på 19-26 grader på arbeidsplassen.

Arbeidsmiljøloven stiller et generelt krav om at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Hva som er et fullt forsvarlig arbeidsmiljø må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Man bør blant annet vurdere hvorvidt den høye temperaturen er et generelt og vedvarende problem på arbeidsplassen. Dersom dette bare er et problem når det er uvanlig varmt ute, kan dette være noe som i perioder er uunngåelig. Det vil også være naturlig å vurdere om ventilasjonen i bygget er tilfredsstillende.»

Eksempel på «skal-og-må-krav» i 444 er CO2 i romluften:

«Tilfredsstillende ventilasjon skal gi konsentrasjoner under den anbefalte faglige normen på 1000 ppm.»

og tilførsel av ventilasjonsluft:

«Rom med faste arbeidsplasser må alltid ha egen tilførsel av uteluft på trekkfri måte.»

Hva så med uteluftens vei til inneluft som er temaet i denne bloggposten? Jo, 444 sier at:

«Filtrering av luften er alltid nødvendig for at ikke arbeidsplassene skal bli belastet med støv, …»

mens løsningene videre angis som bør-krav:

Luftinntak bør plasseres og utformes slik at:

«Luftfilter bør minst være av klasse EU7.

Her åpnes det etter min mening for å kunne benytte litt sunn fornuft. Det skal settes inn filter, men er utelufttilstanden slik at det holder med et enklere filter enn F7 så er det mulig å velge det.  Man bør vende inntaket mot skyggefulle steder, og man bør også plassere det vendt vekk fra trafikkert gate. Kanskje er ikke begge deler mulig samtidig, og da må man i prosjekteringen velge om man skal kompensere med enda bedre filterløsninger eller mer kjøling.

PS: Arbeidstilsynets 444 angir EU7-filter også i siste revisjon fra juni i år. Vi kaller nå det samme filteret for F7, men snart får vi nye filterklasser, så vi lager ikke noe nummer ut av det.

For skolebygg har vi i tillegg to andre regelverk som skal tilfredsstilles når det gjelder innemiljøet, og begge gjelder så vel nye skoler som skoler i drift

Den ene er Folkehelselovens forskrift «Miljørettet helsevern i barnehager, skoler m.v.» som i

§9 sier:

«Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas.

Funksjonshemmedes behov skal ivaretas.

Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig.»

§19 sier:

«Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet.»

Veilederen til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager, skoler mv. sier følgende om forurensinger i ute- og inneluft i barnehager.

«§9 Universell utforming innebærer at tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad løses gjennom tiltak integrert i produktutforming, arkitektur, planlegging og tjenesteyting. En funksjonshemming kan være synshemming, hørselshemming, fysisk eller psykisk utviklingshemming eller en skjult funksjonshemming som astma/allergi, diabetes osv.

§19 Teknisk forskrift setter krav til luftkvalitet og ventilasjonssystemer i nye bygg. I eksisterende bygg vil det være arbeidsmiljøloven med veiledning som setter krav til de ansattes innemiljø, og som også har betydning for barna. l Sintefs byggforskserie nr. 552.312, «Ventilasjon og inneklima i barnehagen» og nr. 700.100 «innemiljø i eksisterende bygninger», finnes det mer informasjon

God praksis i barnehagen forutsetter følgende:

Folkehelseinstituttets anbefalte faglige normer for inneklima legges til grunn for planlegging av nye eller rehabilitering av eksisterende barnehager, samt ved endringer i driften.»

 Veilederen for skoler til den samme forskriften sier mye av det samme:

«Det finnes ulike typer for ventilasjonssystemer. Teknisk forskrift setter krav til luftkvalitet og ventilasjonssystemer i nye bygg. I Sintef sin byggforskserie nr. 552.311 «Anvisinger og råd for inneklima og ventilasjon i skoler» finnes det mer detaljert informasjon. Uansett hvilke ventilasjonsmetode som benyttes bør det være mulighet for i blant å kunne lufte gjennom vindu

God praksis i skolen forutsetter følgende:

  • Skolen kan dokumentere et tilfredsstillende inneklima.
  • Folkehelseinstituttets anbefalte faglige normer for inneklima legges til grunn for planlegging av nye eller rehabilitering av eksisterende skoler, samt ved endringer i driften.»

Hva sier de byggforskbladene som disse to forskriftsveilederne henviser til om allergier og astma, filtrering og inneluft?

Byggforskblad 552.312 om barnehager sier følgende:

«233 Filtrering. Det er nødvendig å filtrere tilluften av to grunner. Den ene, som er den viktigste, er å filtrere ut forurensende partikler i uteluften før den tilføres rommene. Den andre grunnen er å beskytte komponenter og kanaler mot nedsmussing. Filtrene bør være så gode at de også filtrerer ut meget små partikler som stammer fra bil- og flytrafikk og fra forbrenningsanlegg. Filterklassen bør være minst F7. Elektrostatiske filtre gir best effekt på de små partiklene. Dersom uteluften inneholder for mye forurensninger i gassform, bør aggregatet også utstyres med gassfilter. Partikkelfiltrene plasseres aller først i anlegget og så nær luftinntaket som mulig. Avtrekksluften filtreres først og fremst for å beskytte komponentene i aggregatet mot nedsmussing, særlig gjenvinneren. Filterklassen kan her være noe lavere enn for tilluftsfilteret, f.eks. F5 eller F6. Se for øvrig Byggdetaljer 552.331.»

Ventilasjonsfilterets funksjon i å beskytte inneluften verdsettes høyere enn funksjonen å beskytte ventilasjonsanleggets komponenter.

Byggforskblad 552.311 om Inneklima og ventilasjon i skoler sier følgende:

«25        Spesielle hensyn til allergi og astma

251        Omfang. Rundt 30 % av befolkningen har astma, høysnue eller allergiliknende plager, se Planløsning 220.330 Overfølsomhet og allergi. Andelen er spesielt høy hos barn fordi halvparten av de plagede vokser plagene av seg med alderen. Derfor er det særlig viktig med forebyggende tiltak i skoler.

252        Aktuelle tiltak er:

  • fuktsikker bygning og byggeprosess
  • god ventilasjon, med filtrering av uteluft for pollen og sporer, se pkt. 313
  • godt renhold, se pkt. 85
  • oppbevaring av ytterklær separat fra klasserom og oppholdsrom. Unngå dyrehår og fuktighet.
  • golv uten tepper
  • bruk av innesko

311        Generelt. Den sikreste løsningen for å sikre et godt inneklima med lavt energibruk er å installere balansert, mekanisk ventilasjon, se Byggdetaljer 552.335.

313 Filtrering. Et balansert, mekanisk ventilasjonsanlegg bør ha luftfilter på tilluftssiden for å redusere partikkelforurensningen i romlufta. Filtret bør minst være et finfilter av klasse F7, se Byggdetaljer 552.331. Filter på avtrekkssiden er nødvendig for å beskytte vifte og varmegjenvinner. Filtrene bør ha en filtervakt som varsler når filtret bør byttes. Av hensyn til luktavgivelse fra oppfangede partikler, bør tilluftsfiltre skiftes minst to ganger per år.

314 Ventilasjonssystem med kulvert for føring av tilluft. Flere skoler er bygd med hybrid ventilasjon med kulvert for føring av tilluft, se Byggdetaljer 552.337. Systemet er basert på balansert ventilasjon med svært lavt trykkfall. Utgangspunktet for løsningen er å redusere behovet for vifteenergi ved å utnytte naturlige drivkrefter for føring av ventilasjonsluft.»

God ventilasjon med filtrering er et av flere tiltak for å beskytte brukerne. På grunn av overhyppighet av plager hos barn er tiltak spesielt viktige i skoler.

Hva står i byggforskblad 552.337 om kulvertventilasjon og inntak?

«31        Plassering

Riktig plassert og utformet luftinntak og avkast (om avkast, se pkt. 7) kan være avgjørende for å oppnå tilfredsstillende inneklima i en bygning. Luftinntak og luftavkast må plasseres og utformes slik at det er liten risiko for kortslutning mellom tilluft og avtrekk, se Byggdetaljer 552.360.

Luftinntaket bør plasseres der lufta er tilfredsstillende eller mest mulig ren, og med tilstrekkelig avstand til bakken slik at snø, løv o.l. ikke trekkes inn i inntaket. God avstand fra bakken vil i tillegg redusere muligheten for hærverk. Det er også et poeng å plassere luftinntaket med god avstand fra pollenspredere som bjørketrær og gras. For å utnytte vindkreftene bør luftinntaket plasseres på byggets loside.

 471       Aktiv filtrering i form av filtervegger er i dag standardkomponenter i ventilasjonsaggregater. Filtervegger har to funksjoner: å beskytte komponentene i ventilasjonsanlegget og å beskytte brukerne mot helseskadelige partikler i uteluft. Filteret må skiftes regelmessig. Brukt posefilter reduserer oppfattet luftkvalitet [923, 924].

472       Passiv filtrering. For bygg som ligger i områder med tilfredsstillende ren luft hele året, kan man vurdere passive filtreringsmetoder. For eksempel kan man bygge et romslig kammer like etter luftinntaket, der tillufta passerer med så lav hastighet at store partikler sedimenteres, for eksempel pollen. Dette kan kombineres med utfelling av snø og regn, se pkt. 33. En slik løsning forutsetter at komponentene i anlegget er robuste i forhold til støv og mindre partikler, og at føringsveiene for ventilasjonsluft er inspeksjons- og renholdsvennlige.

For eksempel inntil trafikkerte veier er utelufta sannsynligvis ikke av tilfredsstillende kvalitet hele året. I slike tilfeller må man benytte aktiv filtrering.»

Byggforskbladet for kulvertventilasjon sier altså at luftinntaket skal plasseres med god avstand fra pollenspredere som bjørketrær og gras. Hva vil «god avstand» si? Bjørkepollen spres milevis, gresspollen 100-200 meter.

Det finnes også et byggforskblad som sier noe om plassering av luftinntak, 552.360, som stemmer mye overens med det som er gitt i byggteknisk forskrift og veileder til byggteknisk forskrift.

«31       Generelt

Enheter for friskluftinntak bør være minst 3 m over bakkenivå. For å unngå eksos fra biler, støv fra vegslitasje, insekter osv. bør de helst ikke stå på gatesiden. I tettbebyggde områder må man ta hensyn til ugunstig plasserte lave avkastrister i nabobygg. Inntaksrister plasseres helst ikke over terrasser og andre samlingsplasser hvor folk røyker ute, og heller ikke over garasjer, spillvannsavlufting, varemottak eller søppelplasser. Enheter som tilfører friskluft, bør dessuten plasseres slik at de ikke tar opp soloppvarmet luft om sommeren.»

Som nevnt for byggteknisk forskrift, må også disse anbefalingene i byggforskblad leses teknologiuavhengig, og «enheter som tilfører friskluft» kan være både tradisjonelle inntaksrister, inntak til kulverter, og vinder, luker og spalter som åpner opp klimaskjermen.

Det andre regelverket for skolebygg er Opplæringslova

Som for forskrift om miljørettet helsevern i skole og barnehager, gjelder opplæringslova ikke bare nybygg av skoler, men også eksisterende skoler i drift. Opplæringslova har momenter om innemiljøet i §9a-2

«§ 9a-2.Det fysiske miljøet

Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.

Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.

Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.»

Fra Veilederen til §9a-2 andre ledd:

«Etter opplæringsloven § 9a–2 andre ledd skal det fysiske skolemiljøet være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler.

 Statlige fagmyndigheter har laget veiledende retningslinjer for inne- og utemiljø. Disse inneholder blant annet faglige normer som bygger på kunnskapen om hvilken virkning ulike miljøfaktorer kan forventes å ha på helse, trivsel og læring. På grunnlag av denne kunnskapen gir de konkrete anbefalinger og grenseverdier. I retningslinjene er det lagt inn såkalte sikkerhetsfaktorer, for å ha marginer som tar hensyn til dem som er mer følsomme for eksempel for kvaliteten på inneklimaet.

Dersom skolen følger retningslinjene, er det gode muligheter for å unngå negative virkninger fra miljøet. Ved hjelp av retningslinjene kan man eventuelt slå fast at skolemiljøet ikke tilfredsstiller lovens krav før de negative virkninger inntreffer og skaden er skjedd.

Retningslinjene inneholder ikke alltid eksakte krav, men gir ofte en margin i forhold til det optimale, med absolutte minimums- eller maksimumsverdier som man må holde seg innenfor. Det er grunn til å advare mot å legge seg på minimumsverdien for mange forskjellige miljøfaktorer. Selv om man i og for seg er innenfor det tillatte for den enkelte miljøfaktor, vil en slik balansering på minimumsnivåene bety en fare for at skolemiljøet samlet sett ikke fremmer helse, trivsel og læring. Ved å holde seg godt innenfor er man mindre utsatt for variasjoner i miljøkvaliteten som kan inntreffe.»

Fra Veilederen til §9a-2 andre ledd, andre setning:

«Opplæringsloven § 9a–2 andre ledds andre setning åpner for å velge andre løsninger enn det statens retningslinjer og veiledninger anbefaler. Retningslinjene viser hvordan kravene i loven kan oppfylles, men det er mulig å velge andre løsninger dersom disse vil gi samme eller bedre virkning. Behovet for lokale tilpasninger kan være en årsak til et slikt valg. Dersom man velger andre løsninger, har skolen/skoleeieren ansvar for å dokumentere at skolemiljøet likevel har en tilfredsstillende virkning på elevenes helse, trivsel og læring.»

Fra Veilederen til §9a-2 tredje ledd, andre setning:

«Tredje ledds andre setning sier at skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever med funksjonshemninger. Bestemmelsen presiserer og utvider § 9a–2 tredje ledds første setning, slik at man ikke bare ser på arbeidsplassen i snever forstand. Skolen må innrettes slik at disse elevene ikke møter funksjonshemmende barrierer i noen del av skolemiljøet. Bestemmelsen gjelder for de aktuelle elevene ved skolen.

Det fysiske miljøet er en utfordring for elever med funksjonshemninger. Disse elevene skal kunne fungere i skolemiljøet uten at dette setter unødige grenser for læringen og livsutfoldelsen.

Bestemmelsen gjelder alle typer funksjonshemninger. Ikke alle funksjonshemninger er like åpenbare. Dette gjelder for eksempel syns- og hørselsvansker. For enkelte barn kan også allergier og annen overfølsomhet være sterkt funksjonshemmende

Faglig norm for inneklima

Til slutt i gjennomgangen en titt på noen punkter i norm for inneklima, siden disse henvises til i blant annet veiledning til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager, skoler mv. samt i veiledningen til opplæringslova.

«Luftinntaket må plasseres og utformes slik at luften som tas inn er renest mulig. Feil utforming og plassering kan medføre kortslutning mellom avkastluft og friskluft ute. Sjansene for ansamling av vann, løv og annet smuss må reduseres til et minimum, grovfilter må plasseres nærmest mulig inntaket. For å unngå fugler og insekter i inntaket må det monteres fluenetting på alle luftinntak.

Filter er ofte nødvendig for å filtrere luften før den tilføres bygget, dels for å redusere forurensning fra uteluften, men også for å redusere nedsmussing av luftekanalene. Filteret må skiftes regelmessig fordi det over tid samles forurensning i filteret, som i seg selv kan tilføre lukt og annen forurensning til luften. Det er viktig å fokusere på drift og vedlikehold i den forbindelse.

Langs store veier og i nærhet av industri med utslipp av forbrenningsavgasser, kan luften inneholde høye nivåer av partikler fra blant annet dieselkjøretøyer og andre forbrenningsprosesser. For riktig plassering av friskluftinntaket til ventilasjonsanlegget, er det derfor viktig å kartlegge forurensningen i området hvor bygget er plassert, med tanke på partikler og annen uteluftforurensning som kan trekkes inn i bygget. Det er også viktig å ta hensyn til forurensningsnivået i uteluften ved valg av ventilasjonsfilter.»

Oppsummering

Som nevnt i del 1, er det ikke noe mål for meg at enkeltteknologier skal forbys. Nytekning er positivt dersom det fører til forbedringer. Forbedringer kan være bedre kvalitet, enklere eller billigere drift eller lavere investeringer. Samtidig må vi ha i mente det sammensatte regelverket vi har, og ikke minst hva som er hensikten med regelverket og kunnskapen som ligger til grunn for regelverket. Ved valg av løsninger må alle konsekvenser av valgene vurderes opp mot så vel regelverk som intensjonen med ventilasjon.

Sitatene i denne bloggposten er valgt med henblikk på problemstillingen «Uteluft blir inneluft». De omtalte forskrifter, veiledere, standarder og byggforskblad har også temaer som luftmengder og temperaturer, men mer om det i en annen bloggpost.

Alle uthevninger i sitater fra lover, forskrifter, veiledere og byggforskblader er mine uthevninger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

OM Arne Pihl Bordi

Fagkoordinator VVS i Norconsult Utdannet høgskoleingeniør innen VVS og inneklimateknikk fra Oslo ingeniørhøyskole 1996. Liker i arbeidet å veksle mellom prosjektering, tilstandskartlegging og måleoppdrag. Nytt medlem i Oslo Gruppe av VVS-foreningen Privat: Interessert i musikk og teknikk, går gjerne på konserter og er styreleder i skolekorps. Kone, tre barn og hytte på fjellet. Aktiv på Twitter som @apbordi

MER FRA Arne Pihl Bordi
annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonsee