loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
Luften vi ventilerer med skal i tillegg til å bli filtrert for forurensninger fra uteluften, også fjerne de forurensninger vi lager selv innendørs med vår aktivitet og tynne ut de emisjoner vi får fra de møblene og ulike materialene vi har tatt inn i bygget, skriver Arne Pihl Bordi.

Uteluft gir inneluft

Arne Pihl Bordi / 2016-03-22 10:45:11

Blogg: Hvilket regelverk har vi for å hjelpe oss til å få et så godt innemiljø som mulig?

Vi ser stadig at det trekkes frem nye produkter, prosjekter og prosjektideer med ventilasjon gjennom åpningsbare vinduer eller andre åpninger i fasadene. Gjerne automatisk styrt av behovet inne i bygget. Fordelene skal være mindre energi til vifter og mindre plassbehov for tekniske installasjoner og kanalføringer.

Men er det greit å gjøre det slik med hensyn til inneklimaet? Et godt inneklima er selve årsaken til at vi ventilerer.

Det er fruktbart å ha en åpen debatt rundt kravene om ventilasjon og inneklima. At også arkitekter er med på debatten om hva slags ventilasjonsløsninger vi skal ha er positivt, og det er fint at myndighetene deltar i debatten. Det er slik vi både kan formidle og foredle kunnskap, og også kanskje skape en mer omforent tolkning av hva som er «godt nok» og hva som «er bedre enn godt nok».

I vinter har det stadig kommet oppslag om uteluftens tilstand. Barn med astma har blitt anbefalt å holde seg innendørs grunnet svevestøv og NOX . De siste årene har det kommet norske og internasjonale rapporter som viser sammenheng mellom luftforurensning og sykdom og død. I tillegg går antall tilfeller med KOLS neppe nedover med mindre røyking, fordi luftforurensninger øker.

skjermdump twitter

Også sommerstid gir uteluften utfordringer for alle de med astma og pollenallergier.

«Forekomsten av astma i befolkningen øker urovekkende. 25 prosent av barna i Norge har, eller har hatt, astma innen fylte 16 år. Til sammenligning har rundt 8 prosent av den voksne befolkningen i Norge astma. Astma kan forverres i pollensesongen. Ubehandlet pollenallergi øker sjansene for å pådra seg astma.»

(kilde http://www.naaf.no/no/astma/ )

Pollen fra trær spres milevis. Det holder ikke å bare sørge for å fjerne bjørketrær på egen tomt for å sikre seg mot pollen før uteluften kommer inn i bygget.

Det er denne uteluften med blant annet svevestøv og NOX om vinteren og pollen om våren og sommeren som skal inn i våre bygg for å dekke våre fysiologiske behov for luft. Luften vi ventilerer med skal i tillegg til å bli filtrert for forurensninger fra uteluften, også fjerne de forurensninger vi lager selv innendørs med vår aktivitet og tynne ut de emisjoner vi får fra de møblene og ulike materialene vi har tatt inn i bygget.

Hvilket regelverk har vi for å hjelpe oss til å få et så godt innemiljø som mulig?

  • Teknisk forskrift §13-1 om krav til filtrering når uteluften ikke har tilfredsstillende kvalitet.
  • Teknisk forskrift §12-1 om universell utforming
  • Arbeidsmiljølovens 4-4 med Arbeidsplassforskriften
  • Opplæringsloven 9a-2 (om for skolebygg)
  • Folkehelselovens forskrift Miljørettet helsevern i barnehager, skoler m.v.
  • Veiledere til overnevnte forskrifter
  • Normer satt av Arbeidstilsynet (444).
  • Folkehelseinstituttets anbefalte faglige normer for inneklima

Det er altså ikke bare teknisk forskrift §13-1 (TEK10) som danner rammene for hvordan vi kan utforme ventilasjon i et bygg som har krav om universell utforming, har arbeidsplasser, eller er en skole eller en barnehage. Det er også verdt å merke seg at flere av lovene og forskriftene gjelder for bygg i bruk, ikke bare for bygg som skal oppføres.

Teknologiuavhengige krav

Lovverk og forskriftstekstene som er nevnt over er teknologiuavhengige. Det vil si at de ikke sier om kravene til innemiljø og ventilasjon skal dekkes med et mekanisk, et hybrid eller et naturlig ventilasjonsanlegg.

Veiledertekstene til teknisk byggeforskrift er langt på vei også teknologiuavhengige, selv om noen av dem nok har blitt forfattet med mekaniske anlegg i mente. Men det er ikke noe som tilsier at man kan levere dårligere ytelser enn de pre-aksepterte når man velger andre ventilasjonsprinsipp enn mekanisk balansert ventilasjon.

Uteluftens kvalitet som del av prosjekteringsgrunnlaget

Det er all mulig grunn til å legge den stedlige uteluftens kvalitet til grunn for vurdering av hva som er nødvendig av filtrering av inntaksluft i det enkelte prosjekt. Når en analyse av utelufttilstanden er gjort for så vel menneskeskapte forurensninger som for naturlige kilder til allergener, må de samme premissene gjelde uavhengig av hvilket ventilasjonsprinsipp man velger.

Analyse av uteluftkvaliteten kan gjøres etter Retningslinje for behandling av luftforurensing i arealplanlegging T-1520, hvor man da ved hjelp av modellering lager luftforurensningskart med røde og gule soner.

«Retningslinjen gjelder for arealbruk i områder med luftforurensning over nedre grense for gul sone i tabell 1 (se kapittel 2). Dette er nivåer der helsemyndighetene mener det er fare for helseskader av luftforurensning. Verdiene bør være tilfredsstilt på uteareal og ved luftinntak til bygninger

(kilde: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/t-1520-luftkvalitet-arealplanlegging/id679346/  )

Man bør være varsom med å legge opp til lufting gjennom vinduer eller andre inntak av luft uten noen form for filtrering for bygg i gul og rød sone.

Kreves det at inntaket vendes en spesiell retning, plasseres i en gitt høyde eller utstyres med filter grunnet utetilstanden, så må også friskluftinntak via inntakstårn for kulvertventilasjon eller åpningsbare vinduer for vindusventilasjon følge de samme kriteriene.

Et tenkt prosjekteksempel:

Etter analyse av den stedlige uteluftkvaliteten og gjennomgang av teknisk forskrift og relevante byggforskblad finner vi ut at luftinntaket bør plasseres mot nord, lengst vekk fra vei og minimum tre meter over bakken (i henhold til byggforskblad 552.360). Da vil ikke et vindu som åpner automatisk ved behov, som er vendt mot syd, plassert i 1.etasje og vendt mot veien, være en «likeverdig eller bedre» ytelse.

Om en analyse av uteluften tilsier at det må installeres filter på inntak i mekaniske ventilasjonsanlegg for å tilfredsstille kravet om «tilfredsstillende kvalitet for å forebygge helserisiko» (ref. TEK10§13-1), så kan vi ikke basere ventilasjonen på at vinduer eller luker slipper ufiltrert luft inn.

Skal vi bare filtrere når det er forurensninger fra trafikk, fyring og industri? Hva med pollen?

DiBK sier i et intervju med VVS-forum i november 2015 at:

«– I TEK10 er det ingen generelle krav om at friskluft må filtreres for pollen»

I TEK10§13-1 står det ganske generelt at:

«Har ikke uteluften tilfredsstillende kvalitet for å forebygge helserisiko eller risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning»

Til dette kommenterer DiBK i det samme intervjuet at:

«– Det er knyttet opp til ikke-naturlig forurensning fra industri, trafikk og annet»

Jeg skal ikke overprøve DiBKs tolkning av TEK10§13-1, og veilederen til TEK10§13-1 bokstav a) som sier at menneskeskapte forurensninger er de store kildene til luftforurensning:

«Inneluften vil være avhengig av kvaliteten på uteluften. Forskriften stiller derfor krav om at det skal tas hensyn til kvaliteten på uteluften ved plassering og utforming av bygningen og ventilasjonsanlegget. De store kildene til luftforurensning utendørs er veitrafikk og industri. Forurensninger i uteluften vil være gatestøv (silikater), svoveldioksid (SO2), nitrogendioksid (NO2), CO og sotpartikler fra forbrenning av bensin, diesel og fyringsolje. Både silikatforbindelser og sotpartikler er irritanter som kan fremkalle allergiske plager.»

Men dette er ikke det samme som å si at forurensning fra veitrafikk og industri er de eneste kildene som påvirker uteluftkvaliteten med hensyn på helserisiko? Veiledningen til TEK10§13-1 bokstav d) sier faktisk noe om naturlige forurensingselementer som pollen, biocider, virus:

«En viktig komponent i de fleste anlegg er luftinntaket. Sammen med luftfiltret skal luftinntaket hindre at mikrober som bakterier og muggsopper, sporer og virus samt pollen og smådyr i unødig grad kommer inn i klimasystemet. Luftinntaket sammen med luftfiltret skal også forhindre nedsmussing som følge av støv fra veislitasje, eksos og forbrenningsprodukter.»

For ordens skyld siteres en annen viktig setning fra DiBK i intervjuet med VVS-forum :

«– TEK angir minstekrav. Som prosjekterende er det ditt ansvar å gjøre det som er riktig, enten det er å legge deg over TEK-nivået eller på minstekravene, understreker Sandli.»

Teknisk forskrift er som tidligere nevnt ikke det eneste regelverket vi har å forholde oss til for å ivareta inneklimaet. Arbeidstilsynets veileder 444 sier at «filter av nevnte klasse (EU7) vil hindre at partikler i uteluften slik som pollen og veistøv får noen vesentlig betydning for innemiljøet.»

Arbeidstilsynet mener altså at pollen har en vesentlig betydning for innemiljøet.

Pollen ER de facto en helserisiko for store deler av befolkningen, og det ER også veldig enkelt å gjøre noe med problemet, fordi helt normale inntaksfilter stopper pollen.

I praksis utstyres i dag samtlige mekaniske balanserte ventilasjonssystemer med EU7-filter som standard. Disse stopper både all pollen og mye forurensninger fra veitrafikk. Dersom man har sterkt trafikkerte omgivelser vurderer vi fra prosjekt til prosjekt å sette inn byfiltere som i tillegg til filtermatte bruker aktivt kull til å fjerne gassforurensninger.

Bør man forby ufiltrerte løsninger som f.eks. automatisk vinduslufting?

Nei, men man må tenke seg om. Tilfredsstiller den ønskede eller valgte ventilasjonsløsningen alle de krav som angår innemiljø og ventilasjon? Hadde vi satt inn filter dersom vi valgte mekanisk ventilasjon? Dersom andre ventilasjonsløsninger velges, er de likeverdige eller bedre?

Det skal også sies at det finnes noen krav om at man skal ha åpningsbare vinduer for å kunne lufte. Fra Arbeidstilsynets 444:

«Arbeidslokaler bør ha vinduer til å åpne slik at lufting i tillegg til ventilasjonen er mulig.»

og i TEK10§13-4:n:

«I rom for varig opphold skal minst ett vindu eller en dør mot det fri kunne åpnes. I rom i arbeids- og publikumsbygg der åpningsbare vinduer er uønsket ut fra bruken, kan det benyttes vinduer med fast karm.»

Videre har veiledningen til «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.» teksten:

«Uansett hvilke ventilasjonsmetode som benyttes bør det være mulighet for i blant å kunne lufte gjennom vindu.»

Det er ingen motsetning mellom de overnevnte sitatene og kravene til filtrering. Det er stor forskjell på å kunne lufte med vinduet hvis en bruker ikke er plaget av det, eller dersom utetilstanden den aktuelle dagen har god nok uteluft, og på å basere ventilasjonen for alle personer i et bygg på å ventilere uten filter.

Det er også verdt å merke seg at både TEK10§13-1, 444 og NS3420 angir sikring av luftinntak mot smådyr. Man må ha dette i mente når man prosjekterer bygg med automatisk luke- eller vindusåpning. Særlig dersom man tar sikte på å kunne ventilere utenfor byggets driftstid, for eksempel for å utnytte nattkjøling.

Noen nettressurser med registrering av uteluftkvalitet

Med økt fokus på utemiljøet har det også kommet noen nettressurser som kan fortelle oss litt om lokale forurensninger. Antall målestasjoner er noe begrenset, og bruk av disse vil ikke kunne erstatte en analyse etter T-1520, men som en indikasjon og bevisstgjøring kan de ha sin misjon også i prosjekteringssammenheng. For pollenspredning har vi nettstedet Pollenvarslingen driftet av Astma- og allergiforbundet og Helsedirektoratet. Her kan man gå tilbake å finne pollenspredningen siste 90 døgn. I tillegg kan årsrapporter hentes ut.

For menneskeskapte luftforurensninger finnes nettsiden Luftkvalitet.info Her kan momentandata og grafer 14 dager tilbake vises. I tillegg kan man hente ut historiske data i rapportform.

Oppsummering og konklusjon

Uteluftkvaliteten påvirker vår hverdag hele året, og den stedlige uteluften er kilden til den friskluften vi tar inn i byggene våre. Ved planlegging og prosjektering av bygg må lokale utelufttilstander vurderes og tas hensyn til i valg av ventilasjonsløsninger. Vi har gode, standardiserte og enkle løsninger for å fjerne store deler av forurensing fra uteluften.

Vi har et sammensatt regelverk som skal sikre at inneklimaet blir tilstrekkelig godt for de som skal oppholde seg i bygningen. Vi kan ikke kun forholde oss til teknisk forskrift når vi planlegger og bygger. Hensikten med vårt sammensatte regelverk er å sikre tilstrekkelig godt inneklima for alle, ikke bare for de som er 100% fri for luftveisplager, jfr. fokuset vårt samfunn har i dag på universell utforming.

Byggeiere og brukere av bygget må også ha en formening om hvilke kvaliteter man vil ha i bygget både ved planlegging og i drift. Til syvende og sist blir ikke løsningene bedre enn hvordan vi prosjekterer dem og hvordan bygget blir brukt.

Ett svar til “Uteluft gir inneluft”

  1. Pawel Økland sier:

    Veldig spennende artikkel! Selv hadde jeg kraftig pollenallergi som jeg har fått vekk med årelang vaksine. Reaksjoner kan virkelig knekke arbeidseffektiviteten.

    Tilfeller av personer med luftveissykdommer kommer desverre bare til å øke, noe jeg tror er grunnet vår ukritiske holdning til kjemikalier og manglende krav til utviklere i en industri som er en veldig stor del av den globale økonomien.

    Jeg vet selv hvor hemmet man blir av slike sykdommer og gode løsninger er viktig for å opprettholde effektiviteten for en stadig økende gruppe med luftveissykdommer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

OM Arne Pihl Bordi

Fagkoordinator VVS i Norconsult Utdannet høgskoleingeniør innen VVS og inneklimateknikk fra Oslo ingeniørhøyskole 1996. Liker i arbeidet å veksle mellom prosjektering, tilstandskartlegging og måleoppdrag. Nytt medlem i Oslo Gruppe av VVS-foreningen Privat: Interessert i musikk og teknikk, går gjerne på konserter og er styreleder i skolekorps. Kone, tre barn og hytte på fjellet. Aktiv på Twitter som @apbordi

MER FRA Arne Pihl Bordi
annonse
annonse
annonse
annonse