loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
TIDKREVENDE: «Å bygge forståelse i løpet av forkurset krevde tid og arbeid», skriver VVS-blogger Pawel Økland.

Matten er en venn

Pawel Økland / 2016-08-26 08:15:20

BLOGG: Matematikk er et fag som jeg lenge har hatt problemer med å finne nytteverdien av.

I ungdomsskolen var jeg i spesialgruppe og i VGS var det så vidt jeg bestod konteeksamen i det enkleste mattefaget, det som nå er 1P i VGS. Om det er mangel på egeninnsats gjennom skolegangen eller en måte å presentere og formidle faget på i grunnskolen som er like spennende som en spesielt uinteressant stein klarer jeg ikke å sette fingeren på.

Det hele har snudd nå. Resultatet fra MAT1000-eksamen kunne ikke vært bedre og nå skal jeg også være studentassistent i faget dette semesteret. Dette hadde ikke mine tidligere mattelærere trodd. Siden jeg startet med forkurs og HiOA har interessen for matten økt eksponentielt.

Starter i mørket

Når man går gjennom denne prosessen, så begynner man i et klaustrofobisk mørkt rom. Etterhvert som man legger inn arbeidet så åpnes døren i dette rommet, man kommer ut til et vakkert landskap og da begynner det å bli gøy. Etter mye prat med ingeniørstudenter både i Norge og Sverige får jeg inntrykket av at dette er et fag de fleste gruer seg til og har problemer med. Mye av problemet tror jeg ligger i at mange er i det klaustrofobiske rommet, dels fordi matte er et fag man må legge ned mye arbeid i for å knekke kodene og dels grunnet dårlig formidling av faget.

Selv har jeg vert utrolig heldig som har hatt veldig gode lærere med fantastisk formidlingsevne men det er langt fra tilfellet for mange. Videre er mye av pensumslitteraturen i realfaga helt forferdelig som i veldig mange realfagsbøker. Her virker det som høyt utdannede fagfolk skal imponere når de først får skrive en bok og resultatet er overflødig info, tungt språk, verk som virker som de er rettet mot å imponere realfagsmiljøet på høyt plan istedenfor å tilpasse seg til den som faktisk skal lære faget.

Cluet tror jeg er å prøve å jobbe kreativt med faget.  Det har funket for meg. Benytt standarder som ligger til grunne for spesialiseringen. Da slår man i grunn to fluer i en smekk. Og det fine er at tilnærmingen er universell og gjelder alle spesialiseringer!

Eksempel: NS 3031 & Matlab

Jeg har et eksempel på en tilnærming til matematikken ved bruk av et virkemiddel –  programmet Matlab.

Vår lærer har sagt: «Alle ingeniører bør ha litt kunnskap om programmering» og jeg er helt enig. Ikke bare hjelper det når det kommer til å kommunisere med andre ingeniører men er et verktøy som kan hjelpe til å løse problemer man blir utsatt for når du minst venter det. Videre er vi blivende teknologer i en alder der programmering burde ha vært et fag man blir utsatt for allerede ved ungdomsskolen.

For meg har Matlab fungert som en lekeplass for det jeg blir utsatt for i fag som termodynamikk, mekanikk, matte og kjemi. Realfaga blir mye kjekkere å forholde seg til når man kan teste ut kunnskapen i et annet fora enn oppgavehefter.

Eksempelet mitt er flere script jeg laget i Matlab med beregninger fra NS 3031 som regner ut varmetapet for et tenkt bygg som jeg prosjekterte i Revit. Her kan jeg bare benytte de metrologiske verdiene, i dette tilfellet gjennomsnittlig månedlig temperatur, som gjelder lokalklimaet der bygget skal reises istedenfor å benytte en månedlig gjennomsnittsverdi som gjelder hele landet. Slik tenker jeg i hvert fall at jeg får et rimeligere estimat for varmetapet. (I scriptet har jeg sett bort fra varmetap mot grunnen som en forenkling)

NB! Bloggen fortsetter under illustrasjonene.

ns3031_varmetap 761Formelen for utregningene fra NS 3031

script_heltår 761Scriptet jeg lagde for utregning av varmetapet for et helt år ved bruk av ei for-løkke

scriptmaanedligvarmetap 761

varmetap_måned_graf 761Script for månedlig varmetap og graf

script_endringvarmetap 761

endring_varmetap 761Script og graf av endringen i varmetapet for hver måned

Mange muligheter

Neste semester skal vi ha faget Energi, inneklima og sanitasjon og et prosjekt der vi skal gjennomføre ulike feltmålinger. Her snakker vi om ganske mange målinger som da kan eksporteres og åpnes i Matlab. Deretter benytter man kunnskapen man har tilegnet seg i mattekursene til å dra ut den informasjonen man trenger.

Videre kan man benytte kunnskapen fra skripingen i Matlab (med litt ekstra påbygg) og utvikle egne ideer ved bruk av Arduino. Begynne med enkle temperaturloggere og andre loggere som baserer seg på inneklimaparametere til større og større prosjekter ved å benytte DIY nettsider som Instructabels. Dette frister, men for min del får det vente da jeg skal være forsiktig med å prakke på meg mer arbeid under semestrene.

I bunn av alle disse mulighetene ligger matematikken som igjen er god grunn til å legge vekt på den. Jeg har hørt at matte er et fag man bare må gjennom og at det ikke behøves ute i arbeid da man har programmer som fikser det meste, men den kjøper jeg ikke. Jeg tror at man har et sterkt verktøy om man pleier mattekunnskapene.  Videre tror jeg og at man blir mer uavhengig og tilpasningsdyktig.

Matte tar tid, men tiden man legger inn er definitivt verdt det!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

OM Pawel Økland

Hei! Jeg heter Pawel Økland, er 33 år og kommer fra Bømlo i Hordaland.

Studerer Energi & Miljø i Bygg ved Høgskolen i Oslo Akerhus og BIM ved NTNU Gjøvik.

Jeg blogger om studieforløpet, livet som student og relevante hendelser i forhold til studiespesialiseringene.

Forutenom emnene jeg tar i studiene interesserer jeg meg for blant annet downhill-sykling, musikk og data.

MER FRA Pawel Økland
annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonsee