loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
VENTER I SPENNING: VVS-blogger Arne Pihl Bordi er spent på innholdet når den endelig versjonen av Tek17 kommer 1. juli.
VENTER I SPENNING: VVS-blogger Arne Pihl Bordi er spent på innholdet når den endelig versjonen av Tek17 kommer 1. juli.

Tek17-blogg: Spent på veiledningen

Arne Pihl Bordi / 2017-06-22 15:46:39

Tek17 kommer 1. juli. VVS-blogger Arne Pihl Bordi er aller mest spent på veilederteksten for boligbygg.

Så er høringsinnspillene sendt inn. Nesten 200 i tallet, og vi kan bare sitte og vente på hva innspillene våre resulterer i av endringer fra den foreslåtte Tek17, som skal tre i kraft 1. juli i år.

Det er nesten som ønskelistene man hadde som barn før jul. Du ønsket deg mye du selv var interessert i, men visste innerst inne at dine foreldre ikke kunne gi deg alt du ønsket deg, og at de har også sine egne føringer for hva de kom til å gi deg.

Selv er jeg mest spent på §13-4, og i særdeleshet på veilederteksten for boligbygg.

Overtemperatur

Tidligere sto det følgende i VTEK§13-4 om overtemperaturer i boligbygg:

Passive tiltak som kan bidra til å unngå overtemperatur er f.eks.:

  • redusert vindusareal i solbelastede fasader,
  • eksponert termisk masse,
  • utvendig solskjerming,
  • åpningsbare vinduer som gir mulighet for gjennomlufting og
  • plassering av luftinntak/utforming av ventilasjonsanlegg slik at temperaturstigning i anlegget på grunn av høy utetemperatur blir minimal (< 2 °C).

 

For boligbygning uten installert kjøling bør noe høyere innetemperatur kunne aksepteres i korte perioder. Dette begrunnes med at boligbygninger har et bruksmønster som gir brukeren større personlig påvirkning og mulighet til å tilpasse seg høy innetemperatur, f.eks. ved lettere bekledning og gjennomlufting i oppholdssonen. For boligbygning vil kravet til termisk inneklima vanligvis være oppfylt dersom minst to av ovennevnte passive tiltak er gjennomført.

I den tilsvarende foreslåtte preaksepterte ytelsen står det:

I boligbygning kan øvre temperaturgrense overskrides dersom:

  1. Vinduer gir mulighet for gjennomlufting.

  2. Alle soleksponerte glassflater har effektiv solskjerming Gt < 0,15.

  3. Temperaturstigning fra uteluft til tilluftsventil er lavere enn 2 °C i perioder med høy utetemperatur.

Klarere tekst

Ved første øyekast kanskje ikke så dramatisk forskjell, men i gjeldende veiledertekst står det listet opp tiltak som kan benyttes og som vanligvis gir et tilfredsstillende termisk inneklima. Disse punktene er formulert slik at det bare er noen forslag til tiltak som kan benyttes, og det krever en vurdering av om tiltakene er de rette for det aktuelle prosjektet. Den foreslåtte ordlyden er mer direkte, og sier rett ut, at med de tre tiltakene på plass, så kan temperaturgrensen overskrides.

Det er fint at det er kommet på plass en klarere tekst på preakseptert løsning. Dette har flere i bransjen etterlyst da den gamle har gitt for mye tolkningsrom. Eksempel på uklarheter fra den gamle VTEK10 med tanke på temperaturer i boenheter er: Hvor mye varmere er «noe høyere innetemperatur»? Hva er «kortere perioder»? Mer enn de 50 timene for yrkesbygg?

Den nye teksten i foreslått VTek17 er heldigvis klarere med mindre tolkningsrom, og med krav om effektiv solskjerming, er den også en forbedring for innemiljøet. I spørsmålsrunden etter at høringen ble lagt ut besvarte DiBK spørsmålet om det alle kravene (a,b og c) måtte være oppfylt slik:

Som preakseptert ytelse må alle tre være oppfylt. Siden bestemmelsen tidligere ikke hadde noen preakseptert ytelse antar vi at det er en forenkling for bransjen at man nå faktisk har en preakseptert ytelse som kan benyttes. Det er mulig ved analyse å prosjektere en annen løsning, jf. § 2-2.

Teksten er klarere, så hvorfor mener jeg likevel at dette er en utfordring?

Tre paragrafer foran, i §13-1 andre ledd står det i forslaget til Tek17:

(2) Bygning og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes slik at tilluftskvaliteten sikres. Uteluft som ikke har tilfredsstillende kvalitet, skal renses før den tilføres bygning for å forebygge helseskade eller fare for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner.

Paragrafen har bare fått en liten språkvask sammenlignet med dagens tekst i TEK10:

Bygning og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes slik at tilluftskvaliteten sikres. Har ikke uteluften tilfredsstillende kvalitet for å forebygge helserisiko eller risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning.

Vinduslufting greit?

I spørsmålsrunden før høringsfristen ble følgende spørsmål stilt:

Er det begrensninger på når gjennomlufting kan brukes som tiltak, f.eks. nær trafikkert vei, sikret mot innbrudd?

Dette ble besvart med:

Nei, det er ingen slik begrensning i § 13-4.

Jeg har tolket dette svaret som at selv om man i §13-1 har et filtreringskrav der bygget er plassert, så kan like fullt vinduslufting brukes som et tiltak mot overtemperatur.

Man kan jo håpe at jeg har misforstått, og at det ikke er dette DiBK har ment med sitt svar.

Men dersom jeg har forstått det rett, er det ikke noen slik kobling mellom når utemiljøtilstanden er slik at det kreves filtrering av uteluft iht §13-1 og en begrensning på å prosjektere med vinduslufting i henhold til VTek17 §13-4 som tiltak mot overtemperatur. Dermed må de med pollenallergi, astma og andre luftveisplager tolerere enda høyere romtemperaturer når de ønsker å ha vinduene stengt for å kun slippe inn filtrert luft fra ventilasjonsanlegget inn i boenheten sin, fordi de ikke kan benytte ett av de tre preaksepterte kriteriene som alle skulle være oppfylt.

Den overnevnte tolkning resulterte i følgende foreslåtte tekst i RIFs høringssvar til Tek17:

Forslag til veiledningstekst:

Vinduslufting kan ikke prosjekteres som et nødvendig tiltak for å holde akseptabelt termisk innemiljø dersom bygget eller fasaden har en utetilstand som krever filtrering av uteluften iht §13-1.

Dette gjelder også med tanke på støy. Selv om krav til støydemping ikke gjelder når vinduer er åpnet, burde det i §13-4 vært en begrensning i at tiltaket med vinduslufting ikke aksepteres å gi en vesentlig forringelse av de lydmessige forhold angitt i §13-6.

Forslag til veiledningstekst:

Vinduslufting kan ikke prosjekteres som et nødvendig tiltak for å holde akseptabelt termisk innemiljø dersom åpne vinduer gir en vesentlig forringelse av de lydmessige forhold angitt i §13-6.

Det er for så vidt ikke noe nytt med Tek17 at det ikke er noen kobling mellom hva slags utetilstand som krever filtrering i §13-1 og en korresponderende manglende begrensning i når vinduslufting kan benyttes i §13-4. Det som er nytt nå er som sagt ordlyden i ny §13-4 som bokstavelig talt åpner opp for vinduslufting som tiltak mot overtemperatur uten hensyntagen til utetilstanden og brukernes helsemessige behov.

Effekten av vinduslufting er også noe som RIFs høringssvar tar opp. Forslaget til Tek17 angir at:

I boligbygning kan øvre temperaturgrense overskrides dersom:

  1. Vinduer gir mulighet for gjennomlufting.

  2. Alle soleksponerte glassflater har effektiv solskjerming Gt < 0,15.

  3. Temperaturstigning fra uteluft til tilluftsventil er lavere enn 2 °C i perioder med høy utetemperatur.

 

Men sikres god nok gjennomlufting for å holde temperaturen nede, bare av at et vindu er åpningsbart? Hva med leiligheter med ensidig ytterfasade?

Ofte har vi vindstille dager når det er som varmest. Dette er jo fint hvis vi er på stranden, men får vi den ønskede gjennomluftingen under alle relevante meteorologiske forhold? Et ytterligere poeng er at disse tiltakene likevel kan gi 30 °C innetemperatur i Oslo-området. Er det ok?

RIF foreslår derfor i sitt høringssvar at gjennomlufting presiseres med følgende underpunkter i VTEK:

Minst et åpningsbart vindu eller dør per rom. Åpenbare vinduer må være sidehengslet Fritt åpningsareal ved bruk av vindu, dør eller lignende må utgjøre 0,4 m² per 10 m² gulvareal ved ensidig naturlig ventilasjon og 0,15 m² per 10 m² gulvareal ved kryssventilering. Bruk av sidehengslet vindu skal sikre tilstrekkelig høyde på det frie åpningsarealet slik at luftingen blir så effektiv som mulig.

Men igjen: I en god del områder er det ikke tilrådelig å åpne vinduer ut ifra utelufttilstanden og utvendig støy, eller av sikkerhetsmessige hensyn. For en god del mennesker er det heller ikke tilrådelig å åpne vinduer selv om det er greit for brorparten. Det er ikke bare forurensning fra trafikk og fyring på vinteren som gir helseproblemer. Også pollen gir mange helseplager og er omtalt i VTEK10 §13-1d som noe vi skal filtrere bort, slik at det ikke «i unødig grad kommer inn i klimasystemet».  Politikerne i Oslo og Bergen tvinger folk til å sette igjen bilene om vinteren når uteluften blir for dårlig, men tar bygningsmyndighetene i tilstrekkelig grad inn over seg konsekvensene av at skadelig uteluft også finnes om sommeren?

Mer kjøling inne? Tja

Mens vi er inne på bilkjøring, så kan man også spørre seg hvorfor det er slik at mens folk flest kjøper biler der man med halv grads nøyaktighet, kan stille inn ønsket temperatur, og gjerne forventer rundt 22 grader inne i bilen selv når solen steker ute, så skal man i en ny leilighet med lengre oppholdstid og levetid på investeringen bare kunne forvente et minimumskrav definert i forskriftskrav.

Forskriftskrav som tar utgangspunkt i 26 grader med tillatt glidning oppover, mens folk gjerne klager på varme leiligheter allerede fra 23 – 24 grader, og aller helst burde hatt enda kaldere soverom. Mange investerer mye i oppgradering fra standardnivå i nye leiligheter med dyrere parkett, finere fliser og kjøkkenfronter og hva som nå enn står på tilvalgslisten. Men mens vi gladelig krysser av for klimaanlegg på den nye bilen, som vi skal ha i fem år, og bruke en time om dagen i, så er premissene for klimaanlegget i boligen lagt til minimum av forskriftskrav allerede før tilvalgslisten utarbeides. Men det får bli mer om det i en annen bloggpost.

Og lurer du nå på etter å ha lest dette, om at det er slik at jeg egentlig ønsker mer kjøling i boliger? Tja. Kanskje, hvis frikjøling fra varmepumpebrønnparker, eller absorpsjonskjøling fra fjernvarme er tilstede? Kanskje mindre vinduer, eller mer eksponert tung masse. Jeg ønsker i det minste en diskusjon velkommen. Folk klager når temperaturen på soverommet er over 18 – 22 °C, eller er over 24 – 25 °C i stuen. Likevel diskuterer byggebransjen hvor langt over 26 °C grensen bør gå for hva som er forsvarlig innemiljø og dimensjoneringsgrunnlag for prosjektering.

Da havner man oppe i det som i NS-EN-15251 klassifiseres som kategori III, og i standarden klassifiseres kategoriene slik:

Et normalt forventningsnivå for nye boliger bør ifølge standarden være kategori II. Når vi da vet at de fleste boliger bygges for å tilfredsstille minimumskravene i forskrift og som vil kunne gi kategori III, så er det åpenbart at vi bygger hus med et forventningsavvik mellom hva beboere tror de får og hva de faktisk får.

Og til slutt. Nei, jeg ønsker ikke å forby vinduslufting eller ta bort kravet om åpningsbare vinduer. Som jeg skrev i min første bloggpost:

 Det er stor forskjell på å kunne lufte med vinduet hvis en bruker ikke er plaget av det, eller dersom utetilstanden den aktuelle dagen har god nok uteluft, og på å basere ventilasjonen for alle personer i et bygg på å ventilere uten filter.

Universell utforming

Av andre ting jeg er spent på med utfallet av høringsrunden for Tek17 er tematikk rundt universell utforming.

Det berører ikke VVS-faget direkte, men man kan jo være samfunnsengasjert selv om man har en særlig interesse for vann, varme og innemiljø.

Samfunnet trenger at flere i den økende eldre del av befolkningen bor hjemme så lenge som mulig, gjerne at så mange som mulig slipper å oppta dyre institusjonsplasser.

Å lempe på kravene til universell utforming synes jeg virker som en feil vei å gå. Her er jeg ikke fagmann, men leser med interesse høringssvarene til Norges handicapforbund og Pensjonistforbundet om §12-2 og §12-7. NRKs Nyhetslunsj tirsdag 28. februar tok også opp denne vinklingen opp mot behovet for flere eldrevennlige boliger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

OM Arne Pihl Bordi

Fagkoordinator VVS i Norconsult Utdannet høgskoleingeniør innen VVS og inneklimateknikk fra Oslo ingeniørhøyskole 1996. Liker i arbeidet å veksle mellom prosjektering, tilstandskartlegging og måleoppdrag. Nytt medlem i Oslo Gruppe av VVS-foreningen Privat: Interessert i musikk og teknikk, går gjerne på konserter og er styreleder i skolekorps. Kone, tre barn og hytte på fjellet. Aktiv på Twitter som @apbordi

MER FRA Arne Pihl Bordi
annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonsee