Tekst: Odd-Olav Fosso, daglig leder F-Tech
Om vinteren når et museum, et trykkeri, en konserthall eller et sykehus har behov for befukting, kan man benytte energien fra fjernvarme, varmepumpe og annet i stedet for elektrisitet i et system med adiabatisk befukting.
Ta en typisk vinterdag som eksempel: Hvis du vil heve luftfuktigheten i 20 °C luft fra 10 % til 50 %, krever det ca 350 kg vann per time i et anlegg med luftmengde på 50.000 m³/time.
Å produsere et kg vann til vanndamp krever tilført effekt på ca 750 Watt. Det vil si at dette anlegget trenger 260 kW installert effekt for en dampbefukter.
Varme fra omgivelsene
Ved i stedet å tilføre vannet som aerosoler fra dyser, kan man tilføre nødvendig energi fra et vannvarmebatteri.
Men du må fortsatt tilføre samme mengde energi; temperaturen i lufta vil synke over befukteren fordi aerosolene stjeler varme fra omgivelsene når de små dråpene går over til gassform.
For anlegg som for eksempel har varmepumpe, blir dette mye billigere enn å tilføre energi som ren strøm. Hentes energien fra en varmepumpe, vil nødvendig tilført elektrisk effekt være ca 80 kW i stedet for 260 kW.
Spar om sommeren
Hvis vi tar det samme anlegget på 50.000 m3/time, vil en standard beregning gi et krav til kjøling på ca 160 kW. Med en COP på 3 vil dette gi behov for installert elektrisk effekt på 53 kW.
Et slikt kjøleanlegg krever et ganske stort arrangement utenfor bygget samt føringer av isolerte DX-rør eller isvannsrør.
Bruker man derimot adiabatisk befukting i avtrekket kombinert med en roterende gjenvinner, vil vi få nesten samme kjøleeffekten med tilført effekt på ca 1 kW.
Det tilfører ikke fukt i tilluft, men bruker utstyret som er installert til befukting og slår det over på kjøling.
Les mer om adiabatisk befukting i Norsk VVS sin januarutgave.
Klikk her for å bestille abonnement på Norsk VVS
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
