Overoppheting sommerstid er noe av kritikken som er rettet mot passivhus.
Ifølge seniorforsker Tor Helge Dokka ved Sintef Byggforsk er det ikke rart at flere kjente passivhusprosjekter har fått problemer - som Komforthusene i Vejle i Danmark.
27 grader i gjennomsnitt
Innetemperaturene i ett av de ti husene bygget etter tysk standard ble målt, og den holdt i gjennomsnitt 27 grader i august.
Dokka trekker fram to grunner til at temperaturen blir så høy.
– Huset har ikke tilstrekkelig utluftingsmuligheter, og de har ikke kontroll på sola, sa Dokka under passivhuskonferansen Sintef, Enova, Husbanken og flere arrangerte i forrige uke.
Overoppheting uten solskjerming
Sintef har simulert inntetemperatur for ulike varianter av modellhuset som ligger til grunn for energiberegningene i NS3031.
De har sammenlignet passivhus, TEK10-hus og et typisk syttitallshus.
– Hvis du ikke har solavskjerming, ikke noe vinduslufting og et lett bygg, blir det varmest i passivhuset, opplyser Dokka.
Men han understreker at alle tre byggtypene får problemer med overoppheting.
Likt med lufting og solskjerming
Med vinduslufting snur bildet: med fire luftomsetninger per time blir inneklimaet best i passivhuset, og dårligst i syttitallshuset.
Simulering av både vinduslufting og solskjerming viser ingen forskjell mellom de tre byggene.
– Superisolering har altså ingenting å si hvis du har kontroll på sola og du vinduslufter, fastslår Dokka.
Termisk vegg
Men selv om byggene da framstår som like ifølge modellene, er innetemperaturen fortsatt litt for høy i forhold til maksgrensa på 26 °C.
Likevel mener ikke Dokka at kjøling er nødvendig for å få tilstrekkelig godt inneklima.
– Hvis vi legger inn litt termisk masse i et lett bygg, for eksempel en termisk vegg, får vi veldig behagelige og stabile forhold, sier han.
Lite kjøling i yrkesbygg
– Hva med yrkesbygg - trenger heller ikke de kjøling?
– Vi sier ikke at det ikke er bygg du trenger kjøling på, men vi sier at du greier deg med veldig lite, sier Dokka til Norsk VVS.
Han refererer til prosjektrapport 42 fra Sintef, hvor det er lagt inn ramme for kjøling for ulike byggtyper ut fra hva forskerne forventer behovet blir.
Mye jobb på kjølesida
Dokka mener det er nødvendig å gjøre de samme vurderingene på kjølesida som man har gjort på oppvarmingssida.
– Vi må se på "state of the art" for alle teknologier også på kjølesida. Der er det masse å gjøre, mener Dokka.
Han mener det er mye man kan gjøre for å redusere kjølebehov; ett eksempel er belysning hvor det å bruke godeløsninger gir betydelige utslag.
– Da kommer du under halvparten av nivået vi legger til grunn i NS3031, også verifisert i reelle bygg, sier Dokka.
Klikk her for å bestille abonnement på Norsk VVS
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
