Produkt og tjenestegrupper
Firma- og fritekst-søk:
Innsikt

Energisluk blir passivhus

Sverige bygget en million boliger i perioden 1965-1975. Brogården i Alingsås er først ute med å renovere til passivhus-nivå.


OPPGRADERES: Omfattende rehabilitering vil heve denne blokken i Brogården opp til passivhus-nivå. Foto: Hilde Kari Nylund

Brogården-prosjektet

Last ned Ulla Jansons artikkel om Brogården-prosjektet nederst på denne siden.

ALINGSÅS: Rundt om i Sverige finnes det om lag 400.000 boliger fra samme periode som bygningsteknisk ligner Brogården. Hvis alle renoveres til passivhus-nivå, vil det bety ca 3,6 TWh i spart oppvarming.

Brogården har 16 bygg med til sammen 300 leiligheter, og ble bygget i 1971-1973.

– Nå trenger de en betydelig renovering. Beboerne klager på trekk og ujevne innetemperaturer. Og fasadene har gul teglstein som mange steder har sprukket helt i stykker, forteller stipendiat Ulla Janson.


Store kuldebroer

Innledende undersøkelser av det første bygget avslørte blant annet betydelige kuldebroer ved balkongene, hvor betongkonstruksjonen går ut til fasaden.

– Termografering viste tydelig hvor kaldt det er på gulvet innenfor. Det begrenser møblerbarhet og faktisk bruksareal, poengterer Janson.

Kuldebroen ble fjernet ved å flytte ut hele veggen og bygge inn eksisterende balkonger. De nye balkongene står på sokler på utsiden av fasaden.


Riving uaktuelt

– Vi tok ned alle yttervegger og forlenget taket utover. Det var stort sett bare betongstammen som sto igjen, forteller produksjonssjef Bjørn Jorløv hos entreprenøren Skanska.

Selv om rehabiliteringen var omfattende, anslår han at det likevel ikke utgjorde mer enn halvparten av hva nybygg ville kostet.

– Det var aldri aktuelt å rive. Det handler om helheten – hvorfor rive ned og frakte bort betong for å frakte ny betong hit? Dessuten ønsket Alingsåshem å bevare særpreget i området, som er veldig populært, poengterer Jorløv.


Sentral ventilasjon

Det første bygget har små ventilasjonsenheter i hver leilighet, blant annet fordi kjelleren ikke hadde plass til et sentralt anlegg.

– De øvrige byggene vil få sentrale anlegg, forteller Janson. Det gir mye enklere vedlikehold, og varmegjenvinning vil skje sentralt.

– Leilighetene vil få et lite batteri forsynt med fjernvarme som forvarmer luft i hver enkelt leilighet etter behov, presiserer Jorløv.


Lærer underveis

Det å endre løsninger ut fra erfaringer underveis er viktig for Alingsåshem som eier og drifter byggene.

– Det er viktig å bruke samme entreprenør slik at vi kan lære og bli flinkere fra bygg til bygg. Vi har 16 bygg her, og alle skal rehabiliteres, poengterer forvaltningssjef Bengt Josefsson i Alingsåshem.


DENNE ARTIKKELEN STO PÅ TRYKK I NORSK VVS UTGAVE 8 2009


Klikk her for å bestille abonnement på Norsk VVS

Klikk her for å lese om ny Varmenorm


EKSTERNE DOKUMENTER:
Brogården passivhus-rehabilitering - (583 kB)

Annonser