loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
BRENNER: Fjernvarme fra miljøvennlig bioolje erstatter forurensende oljefyrer i hver enkelt bygning. Her brukes det opptil ti kubikkmeter olje i timen, viser Per-Håkon Mosserud (til venstre) og Jan Morten Trønnes.

Fra sjokolade til fjernvarme

Georg Mathisen / 2017-02-20 08:55:28

Fjernvarme dekker en femtedel av oppvarmingen i Oslo. Den største kjelen fyrer med bioolje og ligger i et tidligere kakaolager.

Fra olje i sjokoladen til olje i kjelen: I nokså gamle lokaler driver Hafslund Varme nokså nymotens varmeproduksjon.

Kakaobønnelager

Vegg i vegg med dagens Freia-fabrikk ligger Rodeløkka Varmesentral. En gang fikk Freia varme til sjokoladeproduksjonen herfra. Nå får hele Oslo varme fra det snart 100 år gamle bygget.

Det er 400 kvadratmeter stort og i sju etasjer. Da Hafslund overtok det i 2009, hadde Freia sist brukt det til høytlager for kakaobønner.

Året etter begynte ombyggingen til varmesentral i de fire nederste etasjene. Den vanskeligste jobben ble gjort 3. mars 2011. Da ble kjelen heist på plass i sentralen. Mobilkranen fikk akkurat plass i en trang bakgate; kjelen fikk akkurat plass i bygningen. Den tyngste delen som ble løftet på plass, veide over 40 tonn.

100 megawatt

Så langt historien. Den synes fremdeles i vegger som forteller om industritradisjoner, men nå er det moderne energiproduksjon som gjelder på Rodeløkka i Oslo.

– Målt i megawatt er dette den største kjelen vår, forteller Jan Morten Trønnes.

Han er direktør for produksjon i Hafslund Varme. I teorien kan den produsere 100 megawatt.

Hafslund Varme bilag 2FJÆRING: Pumpene er montert på fjærer for å sørge for at naboene vegg i vegg slipper støy og vibrasjoner.

Grovt regnet dekkes en femtedel av varmebehovet i Oslo av fjernvarme fra Hafslunds 12 varmesentraler rundt i byen, og andelen er i vekst. Halvparten av energimengden i fjernvarmen i et normalår er spillvarme fra avfallsforbrenning, som Hafslund kjøper av Oslo kommune. 28 prosent kommer fra strøm. Næringsavfall og varmepumper som henter varme fra kloakken i Oslo bidrar også godt.

LES MER: – Kundens opplevelse av fjernvarmen viktigere

Bioolje

Men kjelen på Rodeløkka bruker bioolje. Foreløpig er det bare en liten del av oppvarmingen i hovedstaden som stammer fra biooljen. All biooljen som brukes, kommer med ISCC-sertifisering. ISCC er EU-ordningen som dokumenterer at oljen er bærekraftig. Den skal ikke komme i konflikt med matproduksjon, og den skal ikke inneholde palmeolje.

– Noe av utfordringen med bioolje er at det vi får tak i, er ulike typer med forskjellige spesifikasjoner, forklarer Trønnes.

Dermed må oppsettet på kjelen justeres ut fra hvilken olje som brukes.

– Vi har ulike kurver for ulike oljer, forteller Per-Håkon Mosserud, som er avdelingsleder for spisslastanleggene til Hafslund Varme.

Tommelfingerregelen er at én kubikk­meter olje gir ti megawatt i en time. Det betyr at kjelen kan bruke ti kubikkmeter olje i timen.

Følger været

Sentralen på Rodeløkka er bare i drift i de kaldeste periodene i fyringssesongen.

– Vi liker oss best når det er 7–8 kuldegrader, smiler Jan Morten Trønnes.

Fjernvarmeprodusenten i Oslo følger gjerne langtidsvarslene.

– Vi er over gjennomsnittet interessert i værmeldingene, ja. Vi jobber stort sett en uke frem i tid. Blir det lenger, blir værmeldingene mindre sikre, sier Trønnes.

84 timer

Hafslund styrer all varmeproduksjonen fra en driftssentral som er skiftbemannet med to prosessteknikere på vakt døgnet rundt.

– Her på Rodeløkka har vi 84-timerstilsyn. I praksis er det folk her oftere, men det er lagt opp til driftstilsyn på stedet med 84 timers mellomrom, forteller Per-Håkon Mosserud.

Høy pipe

Én godt synlig del av bygget er like viktig nå som da Freia produserte sjokolade her. Den 52 meter høye skorsteinen brukes fremdeles. I tillegg til god kontroll på forbrenning og utslipp bidrar høyden på pipen til at røykgassen slippes ut så høyt at den sprer seg bedre og ikke belaster luftkvaliteten like mye som en lavere pipe kunne gjort.

Haslund Varme bilag 3LØFTET: Over 40 tonn veide den tyngste delen av kjelen da den ble løftet på plass i 2011. (Foto: Hafslund) 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse
annonse
annonse