loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
OVERDIMENSJONERT: Kjøleren på taket har knapt nok vært i drift. Gøran Søbye og Tonny Øien er godt fornøyde med de termiske betongdekkene, men håper på forskning slik at løsningen og installasjonen kan bli enda bedre.
OVERDIMENSJONERT: Kjøleren på taket har knapt nok vært i drift. Gøran Søbye og Tonny Øien er godt fornøyde med de termiske betongdekkene, men håper på forskning slik at løsningen og installasjonen kan bli enda bedre.

Mer å hente på termoaktiv betong

Georg Mathisen / 2017-05-29 16:30:35

Termiske betongdekker har vært en god løsning i Stålgården i Trondheim. Men mye kunne vært gjort bedre og billigere hvis det hadde vært forsket i norske forhold.

– Vi kunne redusert rørmengden vesentlig, og kanskje systemoppbyggingen og pumpene kunne vært anderledes, sier Gøran Søbye.

Prosjektlederen hos K. Lund hadde ansvaret for rørleggerjobben på Stålgården.

Bygningen til Kjeldsberg Eiendomsforvaltning på Sluppen i Trondheim har prøvd ut termiske betongdekker i to år nå. Dekkene erstatter alle andre energisystemer i bygget – de varmer og kjøler i stedet for tradisjonelt anlegg med radiatorer og kjølebafler.

– Vi er interesserte i innovative løsninger, samtidig som vi ikke vil ta den største risikoen, forklarer teknisk sjef Tonny Øien.

Tyske forhold

De to var i Hamburg sammen med en stor delegasjon i forkant, snakket med leverandøren Uponor og så på løsningene der. Det var nyttig, men samtidig er det ikke alt som kan overføres fra tyske forhold.

– Fra Hamburg til Trondheim er det stor forskjell i klima, men også i måten vi tenker på. De har mye enklere ventilasjonsanlegg og åpner og lukker vinduene ved behov, sier Øien.

Dermed er det mye å hente på å forske mer på termiske betongdekker under norske forhold. Sintef har søkt Forskningsrådet to ganger om å få penger til å forske på dem, men har fått avslag.

Teorien stemmer ikke

– Forskning vil være nødvendig for å effektivisere løsningen, og det ville vært bra for bransjen, mener Søbye.

– Termodekker er bare i sin spede barndom, så får vi se om det får lov til å bli en ungdom. Du bør ha 30–40 bygg her i landet og bygge opp en litt større erfaringsbase for å kunne spre erfaring og kompetanse, sier han.

Øien kunne tenkt seg å diskutere hvorfor teorien om internlaster ikke stemmer i praksis:

– Vi skulle ikke trenge varme på grunn av at bygningen trengte kjøling hele året. Men det stemmer ikke i praksis. Satt på spissen sier teorien at hvis du setter inn en 60 watts pære, så blir det for varmt. Men i fjor sommer, da det var kaldt, tilførte vi 60 kilowatt varme hele tiden. Vi har installert en gigantisk kjøler som knapt nok har vært i drift, sier han.

Trygt

– Kjøling var fokusområde på tilført effekt og dimensjonering. Effekebehovet var satt til 30 watt per kvadratmeter, som var en vesentlig overkapasitet. Så viste det seg at det ikke var det kriteriet som skulle vært lagt til grunn, sier Søbye. Han ønsker seg aller helst en håndbok for termodekker som beskriver kriterier for dimensjonering og hvordan du skal gå frem når du velger løsninger.

Tonny Øien forteller om et bygg som var helt stabilt frem til de første flyttet inn. Så ramlet temperaturen. Han måtte kjøre over på vinterdrift i midten av juni. Bare en liten periode mens det var tropevarme ute, var det mulig å kjøre på sommerdrift.

Til gjengjeld er tryggheten stor når noe går galt: Da varmepumpen stoppet i juleferien, gikk temperaturen bare én grad ned på en uke.

– Du trenger ikke å sprette opp midt på natten fordi det kommer alarm og anlegget har stoppet, sier han.

Enkelt å drifte

– Erfaringen vår er at det er et kjempeenkelt bygg å drifte. Det er fordi driftsavdelingen har sittet tett på teori og utførelse under hele prosjektet. Dermed har det gått an å handle raskt de gangene teori og praksis ikke stemmer.

– Vi legger oss på 22 grader. Noen synes det er for varmt, andre synes at det er for kaldt, og de som synes det er passe, sier aldri fra. Vinterstid må vi opp i en dekketemperatur på 25 grader for å holde romtemperatur på rundt 22. Sommerstid går vi ned til 22 på de varmeste dagene.

Nabobygget, som det også er Kjeldsberg som eier og driver, har også eksponert betong. Der må han kjøre mye tøffere på lufttemperaturen. Ventilasjonsluften må variere mye mer om temperaturen skal holdes stabil.

Stålgården ble bygd for å bruke 75–80 kilowattimer per kvadratmeter og bruker 77.

– Når jeg tar ut snøsmelteanlegget, kantinedriften og annet som ikke hører med i kontordriften, bruker det 55 til 60, forteller Tonny Øien.

– Siden bygget ble tatt i bruk, har han kjørt ned vannmengden betydelig og spart 90.000 kilowattimer på det. Fjernvarmebehovet er så lite at Statkraft tok kontakt og ba om et møte. For hvis fjernvarmeforbruket blir så lite for fremtidige næringsbygg, gjør de store installasjonskostnadene at det ikke er lønnsomt å installere fjernvarme i alle bygg, sier Øien.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse
annonse
annonse