loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
En ny forskningsrapport viser blant annet hvor viktig tverrfaglig samarbeid og involvering av brukerne var for at prosjektet Powerhouse Kjørbo skulle lykkes. (Foto: Chris Aadland)

PH Kjørbo: Derfor lyktes de

/ 2016-04-11 08:04:33

Gode tekniske løsninger og en tverrfaglig arbeidsprosess fra start.

Powerhouse Kjørbo, ferdigstilt i 2014, er fortsatt det eneste rehabiliterte plusshuset i verden. Med 1550 kvm solceller på taket, fjordvarme, frikjøling, svært gjennomtenkte materialvalg og utstrakt bruk av sensorteknologi og automatisering, fremstår bygget som teknologisk grensesprengende.

En ny ZEB-rapport viser at arbeidsprosessen, og ikke minst god involvering av byggets sluttbrukere, har vært sentralt for at prosjektet skulle lykkes.

Prosjektet har også blitt belønnet med BREEAM-NOR sertifiseringen «Outstanding for prosjektfasen», for bygget som bruker gjerrige 22 kWh/m2/år – uten at det går på bekostning av inneklimaet, og med bruk av stort sett eksisterende teknologi.

VVS inn først

– I de fleste byggeprosjekter kommer gjerne VVS-konsulenten inn etter at bygget har blitt detaljert. Da er ofte 90% av premissene for løsningen allerede lagt, og oppgaven vil i stor grad bestå i å legge inn standardløsninger der det er plass. I prosjekteringen av Powerhouse Kjørbo ble denne prosessen snudd på hodet, sier forsker William Throndsen ved NTNU, som sammen med kollegaer Thomas Berker og Espen B. Knoll har utarbeidet rapporten.

Det ble satt av tid i forprosjektet til workshoper hvor alle fagområder ble inkludert. Det aller første møtet handlet dermed – noe utradisjonelt – om hvor man skulle plassere teknisk rom, og hvordan sy arkitekturen rundt dette.

Utarbeidet energiregnskap

Årsaken til det utradisjonelle utgangspunktet var at man begynte med det sentrale spørsmålet: Hvordan skal man måle om et hus skaper et energioverskudd? For eksempel: Kan man regne med at kraften som leveres til bygget er fornybar? Eller skal man måtte avhenge av egen kraftproduksjon? Hva så med iboende energi i materialer? Hva er forskjellen på å velge stolper i stål versus tre?

– For Powerhouse Kjørbo ble det utarbeidet et energiregnskap basert på et mål gitt i kWh/m2/år. Dette overordnede målet gjorde det raskt åpenbart at man måtte få alle relevante fagområder på plass, fordi det ville vært uoppnåelig uten integrerte løsninger på tvers av fagområder. Dermed ble Kjørbo et tverrfaglig prosjekt helt fra begynnelsen, sier Throndsen.

Samarbeidet om den tekniske helheten gjorde det mulig for hvert enkelt fagområde å detaljere med svært minimalistiske løsninger. Et eksempel på dette er ventilasjonsanlegget som er ekstremt minimalistisk, grunnet svært lave trykkfall og bruk av f.eks. trappeløp til ventilasjonssjakt og naturlig stigning av oppvarmet luft. I kombinasjon med utstrakt bruk av eksponert betong med betydelig termisk lagringskapasitet, er resultatet et svært godt energiregnskap.

Viktig med god kommunikasjon

Et annet aspekt som har blitt vektlagt i dette prosjektet er god kommunikasjon med brukerne. Prosjektet benyttet vellykkede strategier for å måle hvordan brukerne oppfattet bygget.

Brukerne rapporterte blant annet at eksponert betong gav noe mer støy fra aktivitet, men på den andre siden ble det ingen støy fra ventilasjonsanlegget.

Rapporten konkluderer med at slikt tverrfaglig samarbeid kan synes å koste mer i forprosjektfasen, men at det kan oppnås uvanlig store fordeler i det endelige designet.

– Den symbolske effekten, eller «tesla-effekten» som den har blitt kalt, er også av betydning, selv om den er vanskelig å måle i kroner og øre. Som pilotprosjekt er det heller ikke til å stikke under en stol at risikovilligheten har vært noe høyere enn vanlig. Likevel er det grunn til å tro at et tilsvarende bygg, men uten den uvanlige tyngden på designelementene, er gjennomførbart ut ifra rene økonomiske hensyn, sier Throndsen.

Som også rapporten påpeker, er det ikke den tekniske løsningen som har kostet penger i dette tilfellet. Tvert imot har denne endt opp med å være svært materialgjerrig.

Underleverandører må inkluderes

En viktig erfaring man tilegnet seg i dette prosjektet var at underleverandører må inkluderes i premissgrunnlaget for slike prosjekter. Som rapporten påpeker var det mange av underleverandørene som rett og slett ikke «trodde» på konseptet, med den konsekvensen at de vegret seg for å delta i prosjektet fordi de ikke turte å garantere for anleggene under de gitte forutsetningene.

Les mer om Powerhouse Kjørbo og rapporten i neste utgave av Norsk VVS, og last ned rapporten her: Powerhouse Kjørbo. Evaluation of construction process and early use phase

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse
annonse
annonse