loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
TITT INN: Tre energigjenvinnere som ble byttet ut, er hovedgrunnen til at Eberg skole bruker 17 prosent mindre energi, viser Rolf Ove Dahl (fra venstre), Øystein Lindland og Synne Kathinka Bertelsen.
TITT INN: Tre energigjenvinnere som ble byttet ut, er hovedgrunnen til at Eberg skole bruker 17 prosent mindre energi, viser Rolf Ove Dahl (fra venstre), Øystein Lindland og Synne Kathinka Bertelsen.

Kutter forbruk med nye gjenvinnere

Georg Mathisen / 2018-05-08 11:12:38

De kommunale byggene i Trondheim sparer skikkelig. I fjor gikk energiforbruket ned 2,5 prosent. Det er den største innsparingen på over seks år.

– Samtidig som vi har et tydelig mål om energisparing, oppfordrer vi alle til å bruke de kommunale byggene mer. Det er utfordrende å få til begge deler samtidig – men langt fra umulig, sier Synne Kathinka Bertelsen og Øystein Lindland.

De er energirådgivere i Trondheim eiendom og kan se tilbake på et godt spareår.

Byttet gjenvinnere

Rolf Ove Dahl er byggdrifter på et av fjorårets glansprosjekter – Eberg skole.

– Her sparte vi 17 prosent i fjor fordi vi byttet tre gjenvinnere fra glykol til roterende, forteller han.

Målet til det kommunale selskapet Trondheim eiendom er å spare to prosent energi hvert år, korrigert for temperaturen utendørs.

– Det blir mye penger, konstaterer Dahl, Bertelsen og Lindland.

– I rene enøk-investeringer brukte vi 4,2 millioner kroner i fjor. I tillegg har vi byggdrifterne som pusher på den daglige driften hele veien, understreker Øystein Lindland, som roser Dahl og kollegene hans for å følge godt opp.

Voksenopplæring

På Eberg skole er varme, ventilasjon og lys samlet på en tidsbryter, og den er låst inn. Dermed må den som skal sette på utenfor vanlig driftstid, gå og få nøkkelen og samtidig en påminnelse om bare å sette på anlegget den tiden det trengs.

Voksenopplæring, som Rolf Ove Dahl omtaler det. Hvis det står på for lenge, er det nemlig ofte misforståelser eller manglende bevisstgjøring som ligger bak.

– Her hadde vi en strømtopp midt på natten over lang tid. Det viste seg at en ansatt som pleide å jobbe om kvelden, ikke skrudde av. Det er ikke alle som tør å skru av før de går – de er redde for å ødelegge noe, konstaterer han.

Hadde anlegget vært nytt i dag, ville det blitt løst med en adgangssensor. Mange av anleggene har vært med lenge, men de vedlikeholdes og utbedres hvert fjerde år.

Varmepumpestart

– De trygge og enkle tiltakene vi kan gjøre, er å bytte gjenvinnere, gå over til led-lys og skille ut egen tappevannsveksler. Forhåpentligvis blir det flere varmepumper etter hvert. Vi fikk installert den første luft-til-vann-varmepumpen før nyttår, forteller Øystein Lindland.

Det var på Tempe helse- og velferdssenter. Et godt prosjekt for varmepumpe, med stabilt temperaturbehov hele døgnet. I år er Øya helsehus aktuelt av samme grunn.

Automatikk

På kontoret sitter de to energirådgiverne i ukentlige møter med den sentrale driftsledelsen hver uke og diskuterer blant annet de byggene som har gått dårligere enn antatt. Drøye 230 bygg skal passes på.

– Vi har veldig høyt fokus på automatikk. Det er utrolig viktig at vi har tekniske anlegg som bare brukes ved behov. Glemmer vi å skru av ventilasjonsanlegget i ferien, brukes det utrolig mye energi, sier Synne Kathinka Bertelsen.

Mer og mer styres sentralt. Trondheim eiendom er ikke i mål med SD-anlegg på alle byggene ennå, men det kommer.

Viktige driftere

Samtidig er det mange eksempler på at to bygg med samme utgangspunkt har helt forskjellig energibruk.

– Vi er nemlig prisgitt at hvert enkelt bygg har en ambisiøs byggdrifter som viser vilje til forbedring og evne til å påvirke dem som bruker bygget. Det er svært viktig at brukerne tenker på energi og miljø i det daglige, understreker Bertelsen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse