loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
MILJØSENSOR: Torbjørn Johannson støtter seg på fagfolkene hos blant andre Sintef og Multiconsult og fastslår at ingen arbeidsoppgaver er mer langsiktige enn klima.
MILJØSENSOR: Torbjørn Johannson støtter seg på fagfolkene hos blant andre Sintef og Multiconsult og fastslår at ingen arbeidsoppgaver er mer langsiktige enn klima.

Jobber med hjertet

Georg Mathisen / 2018-03-26 10:44:31

Etter et langt livs jobbing med hjernen har Torbjørn Johannson fått pris for å jobbe med hjertet. – Vi skal være veldig langsiktige, og klima og miljø er det mest langsiktige vi kan drive med, sier han.

Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet, sier forståsegpåerne når de skal forklare hvorfor en dagligvarebutikk lykkes. Langsiktighet, langsiktighet, langsiktighet, sier familien Johannson.

Det begynte med bondesønnen Johan Johannson fra Askim. Han gikk i gang med å importere kaffe, sukker og sirup i 1866.

152 år senere sitter fjerde og femte generasjon med kontrollen i Norgesgruppen.

Torbjørn Johannson, 70 i år, er blitt en dagligvarebransjens Kåre Willoch. Lederen som ikke stikker seg frem unødig, som alltid har mestret økonomien og de logiske resonnementene, og som så blir miljøfrontfigur i godt voksen alder.

I vinter fikk han Enovaprisen for klimaarbeidet i Norgesgruppen.

Hjerte og hjerne

– Det hjelper ikke hva vi ellers gjør hvis vi ikke får skikk på klimautfordringene, sier han, og låner det snart femti år gamle sitatet:

– Vi har ikke arvet jorden av våre forfedre; vi har den til låns av våre barn.

Til daglig er det grossistleddet han beskjeftiger seg med.

– Jobben min er mye logistikk. Det er rent hjernearbeid. Det å jobbe med klima, miljø og bærekraft, appellerer veldig mye til hjerte og samvittighet. Det gir mye ekstra at jeg både kan jobbe med hjerte og hjerne, sier han.

Uformelt miljøoppsyn

Helt uformelt har Torbjørn Johannson overoppsynet på miljøsiden med hele Norgesgruppen.

– Kjedene våre tar beslutningene sine selv, men jeg pusher dem litt. Kiwi har fire–fem miljøbutikker. Til sommeren kommer det Spar-butikk på Snarøya med 60 prosent høyere energieffektivitet. Det blir dyrere, men det gjelder mye av dette arbeidet, sier han.

– Når vi skal kjøpe en elektrisk lastebil, blir den dobbelt så dyr fordi den er på pilotstadiet. Hvis ikke noen etterspør piloten, så kommer ikke produksjonen i gang. Det er enklere for oss som har ressurser, å gå foran enn for en lastebileier som kanskje har tre–fire lastebiler.

Fortjeneste på sikt

Foreløpig koster det ekstra. På sikt – der kommer langsiktigheten igjen – tror Johannson at det er ren pluss.

– Fru Hansen velger butikk ut fra pris, beliggenhet, vareutvalg og service. Men kanskje barna til fru Hansen vil velge mer på grunn av kjedens fotavtrykk. Da gjelder det å være først ute. Kiwi valgte grønnfargen lenge før ordet «miljø» var funnet opp i bransjen, men at de ligger i tet der, vil styrke dem konkurransemessig på sikt.

Hydrogen og sol

Torbjørn Johannson er langt fra noen ingeniør, som han sier det selv. Men miljøarbeidet og det å være en spydspiss, gir kontakter og kunnskap. Dermed blir det hydrogenproduksjonsanlegg i Trondheim der energien kommer fra solcellene på taket. Banebrytende selv i global målestokk, sier han. Og det blir energi fra egne vindmøller i Rogaland.

– Vi sa i 2007 at vi skulle bli klimanøytrale, men vi sa ikke når. I år er vi selvforsynt med ren energi til drift av bygg og anlegg. Det vi ikke så den gangen, var bilene, sier han.

Sintef og Multiconsult

Multiconsult, Sintef, NTNU og NBMU er viktige for å nå miljømålene.

– Vi har jo ikke all denne kompetansen selv. Vi trenger kompetansen, mens de synes det er kjempegøy å jobbe med bedrifter som vil omsette ting de jobber med, ut i praksis. Uten Sintef i Trondheim ville vi aldri klart å realisere det hydrogenprosjektet vi har, fastslår Torbjørn Johannson.

I løpet av året er konsernet oppe i 100.000 kvadratmeter solceller. Det nytter ikke å si at det kommer ny og bedre teknologi. Den som venter på det siste, kommer aldri i gang. Ellers skal matavfallet fra butikkene samles inn og bli til biogass og naturgjødsel. På transportsiden er det uvisst hvordan fordelingen kommer til å bli mellom elbiler og hydrogen.

Drifterkrav

I byggene stiller miljøsatsingen nye krav til drifterne.

– Teknologien er mye mer avansert enn før. Før hadde vi vaktmestre. Nå må du ha oppegående ingeniører for å klare å styre alt. Vi har to store bygg på beddingen. Det nye kaffeproduksjonsanlegget i Vestby blir nesten klimanøytralt. Det nye Asko-anlegget på Sande i Vestfold skal stå klart i 2021 og sikter mot høyeste Breeam-sertifisering, forteller Johannson.

Han er glad for å ha fått pris, men synes det er feil at det alltid er sjefene som skal prisbelønnet.

Førerløs båt

– Det er interessant at prisen gikk til oss og Yara. Yara fikk for det sjøgående droneprosjektet sitt. Men vi har også et sjøgående droneprosjekt som ikke er så kjent ennå. Et elektrisk, førerløst droneprosjekt for å krysse Oslofjorden fra Moss til Holmestrand. I stedet for cirka 150 vogntog som skal krysse Oslofjorden hvert døgn, kan vi lempe containerne på båten i Moss og hente dem i Holmestrand. Jeg gleder meg til den dagen vi skal kjøre jomfruturen fra Moss. Da må Color Line kjøre bak oss, smiler Torbjørn Johannson.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse