loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse

Høgskole vant Varmepumpeprisen

Jan Erik Røine / 2016-03-09 07:27:18

Vinneren av Varmepumpeprisen 2016 er Høgskolen i Bergen.

Hvert år deler Norsk Varmepumpeforening ut Varmepumpeprisen. Formålet med prisen er løfte frem konsepter, prosjekter og personer som har bidratt positivt for å fremme bruk av varmepumper.

Årets vinner ble Statsbygg og Sweco Norge. Sammen har de valgt framtidsrettede løsninger for oppvarming, kjøling og gjenbruk av overskuddsenergi. Høgskolen har oppnådd svært store energibesparelser og løsningene som er valgt vil ha stor overføringsverdi for mange yrkesbygg i Norge.

Høgskolen i Bergen flyttet i 2014 til NSBs gamle verkstedhaller på Kronstad. Varmeanlegget består av tre varmepumper med de naturlige kjølemediene Ammoniakk (NH3) og CO2, og en brønnpark med 81 borehull på 220 meter dybde. Temperaturen i grunnen er stabil gjennom hele året og har en naturlig temperatur på om lag 8-9 grader. Idéen med å bruke et varmelager i grunnen er å ta vare på varmen om sommeren og bruke den om vinteren når det er et varmebehov. Under bakken er verdens største kuldelagringstanker for oppbevaring av kulde. Her er fire store tanker på til sammen 250 kubikkmeter som er fylt med 472 000 kjempestore kjøleelementer som fryser ved + 10 grader. I tillegg er det benyttet adiabatisk kjøling i ventilasjonen.

Lavt effektuttak

Fokus på effektproblematikken blir stadig viktigere i framtidens kraftnett. Strømnettet blir dimensjonert etter dagene med det det høyeste effektuttaket. Ved økte laster på nettet i form av for eksempel elbiler, vil dette medføre at kapasiteten til nettet vil være under sterkt press i høylastperioder. Løsningen til Høgskolen i Bergen baserer seg på at varmepumpen har jevn drift hele året. Om natten lagres derfor kulden i kuldelagringstanker. Dette medfører at man ikke behøver å dimensjonere varmepumpene etter effektbehovet i topplastperiodene. Dette medfører at dette anlegget har et lavere effektuttak enn konvensjonelle anlegg.

Innregulering og energioppfølging er viktig for at oppvarming og kjølesystemer skal fungere optimalt i samspill med andre tekniske systemer. Sweco Norge har bistått i dette arbeidet og i første hele driftsår kan vise til målt levert energi på ca. 116 kWh/m2 pr. år. Dette er særdeles bra når man vet at høyskolen har svært lang driftstid, høy utstyrsbruk og store ventilasjonsluftmengder. I tillegg er store deler av bygningsmassen eldre verneverdige toghaller. Årlig COP for kjølemaskiner og varmepumpe ligger på henholdsvis rundt 6 og 5.

Industriløsninger

Når et vanlig kjøleanlegg er i drift, dumpes det mye varme ut av bygget. Den grunnleggende tanken bak designet av de termiske energianleggene på Høgskolen i Bergen var å holde på den energien som blir sendt inn i bygget.

Ved å benytte kuldelagring på høgskolebygget har Statsbygg tatt i bruk en velkjent løsning fra industrien og overført dette til bygg – og anleggsbransjen. Metoden som har i flere år vært brukt til industriell kjøling. I tillegg er teknologien mer utbredt i sørlige deler av Europa der eltariffene varierer i løpet av døgnet, og man anvender teknikken med kuldelagringstanker slik at kulden produseres om natten, hvor strømmen er billigst, for etterpå å bli brukt om dagen.

Fakta om prosjektet

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet

Brutto bygningsareal: Ca. 51.000 kvm

Byggestart/ ferdigstilling: primo 2010/ 2014

Kostnadsramme: 2,56 mrd kr (prisnivå august 2014)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse
annonse
annonse