loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
IKKE HELT SOM PLANLAGT: Dette skulle være et tilnærmet passivhus. Virkeligheten er en annen. (Foto: Inspiria)

Feil på feil tredoblet energibruken

/ 2016-09-12 08:30:56

Vitensenteret Inspiria skulle bruke 77 kWh per kvadratmeter årlig. En serie feil i prestisjeprosjektet sendte energibruken godt over 200 kWh.

TEKST: JØRN WAD

I august 2011 åpnet vitensenteret Inspiria i eget nybygg på 6.400 m2 ved E6 på Grålum i Sarpsborg.

Det skulle være et skikkelig foregangsbygg, intensjonene var de beste: God planlegging, valg av topp aktører for å utføre byggearbeider og målsetninger i topp­sjiktet. Likevel er resultatet blitt heller skuffende.

Administrerende direktør Geir Endregard ved Inspiria er ikke opptatt av å heve pekefingeren eller lete etter syndebukker, men av å lære. Hele senteret er jo nettopp et sted for læring, og han ønsker at byggebransjen kan lære noe av det som har blitt resultatet av byggingen av det store regionale vitensenteret.

Inspiria_3SENTERET: Inspiria science center AS eies av morselskapet Inspiria eiendom AS. Senteret driftes gjennom datterselskapet Inspiria science center AS.

Et senter for læring

– Dette er jo et fantastisk tiltak: Alle kommunene i fylket, pluss Østfold fylkeskommune har gått sammen i et offentlig AS som skaper en læringsarena for absolutt alle 2.-, 4.-, 6.- og 9.-klassingene i fylket, samt 40 prosent av alle videregående elever, sier Endregard.

Elevene er innom en gang i året, og lærer mye som forhåpentligvis øker interessen for realfag og teknologi.

– I industrifylket Østfold er jo dette midt i blinken, og det fungerer da også glimrende.

Ikke helt passivhus

I utgangspunktet var dette tenkt som et bygg med lavt energiforbruk og særdeles gode tekniske løsninger tvers igjennom. Det gikk ikke etter planen. Bygget skulle være et lavenergibygg, med tilnærmet passivhus-standard.

– I utgangspunktet hadde man sett for seg at byggets samlede energibruk skulle ligge nærmere 77 kWh per m2 årlig, forklarer Endregard.

Realiteten er imidlertid noe helt annet. Over 200 kWh per m2 er egnet til å ta motet fra selv de tøffeste når det gjelder å holde økonomien innenfor strenge rammer.

For to år siden inngikk Endregard et samarbeid med Schneider Electric om en EPC-kontrakt (Energy Performance Contracting)

Arbeidet selskapet legger ned koster ikke noe for Inspiria, men Schneider ser for seg at de kan spare inn såpass mye i løpet av fem år at de likevel skal få greit betalt. Etter denne perioden er det Inspiria selv som får nyte godt av resultatene.

Fjernvarme-trøbbel

– Det første vi oppdaget, var fjernvarmeproblematikken. All fjernvarme i distriktet blir produsert like i nærheten, og passerte faktisk gjennom oss, uten at vi brukte varmevekslere for å optimalisere nytten av dette. En slik oppdagelse førte jo til hevede øyenbryn, og det skulle vise seg å bli ganske så mye mer av akkurat det, forklarer Endregard.

Feilmonterte ventilasjonsmotorer til kjøling og varming rustet samtidig uten at noe gjenkjennbart mønster ble oppdaget. Bygget følger ikke med på temperaturendringer utendørs, og innendørs komfort er en betydelig utfordring. En av oppdagelsene man gjorde, var at bevegelsessensorene i rommene startet kjøling straks noen kom inn i rommet uavhengig av temperatur. Listen ble etterhvert ganske lang, uten at det er mulig å peke på helt konkret hva dette kan skyldes.

Derfor gikk det galt

Endregard har tidligere arbeidet med inneklimaproblematikk som generalsekretær i Astma- og Allergiforbundet. Erfaringen derfra sammen med det han nå opplever på Inspiria, har inspirert han til å oppsummere sine tanker i en seks punkter lang liste over mulige medvirkende faktorer:

  • Opplæring og oppgradering av kunnskap hos utførende entreprenører er mangelfull
  • Arbeidet er ikke underlagt god nok kvalitetskontroll
  • Det finnes i realiteten ingen straffereaksjoner overfor feil
  • Ny produktutvikling gjør enkelte utstyrskomponenter «out of date»
  • Offentlige bygg vedlikeholdes nær sagt ikke
  • Tette, «godt» isolerte hus byr på store utfordringer

 

Insperia Geir 761DÅRLIG RESULTAT: Gode intensjoner og gode aktører ga likevel dårlig resultat ved Inspiria, mener direktør Geir Endregard. (Foto: Jørn Wad)

Læringsmuligheter

Med denne oppsummeringen håper Endregard å kunne bidra til å finne ut hvordan resultatet for Inspirias vedkommende ble heller dårlig. En av faktorene som gjør at resultatet oppleves som ekstra negativt, er nok at det er mennesker og ikke maskiner som skal bruke lokalene. Slik sett kan det nok hende at man får noen andre løsninger enn det teknikerne kanskje har beregnet.

På den annen side ville man kanskje trodd at dette er forhold gode aktører og planleggere skulle tatt høyde for?

– Ja, det er jeg helt enig i. Men her kommer også deler av lærepotensialet inn: Nå skal vi forsøke å lære av oppdagelsene våre, slik at Inspiria kanskje kan være læringsarena også for en del aktører innenfor de tekniske byggfagene og andre.

Og etter dette kommer det en rekke foredrag og seminarer for å dele denne lærdommen?

– Det får vi se på etter hvert, men som sagt er det min og vår intensjon at dette skal være en læreprosess, ikke en arena for å påpeke hva som er feil. Jeg vet nemlig at man kan finne lignende utfordringer andre steder i større byggeprosjekter av nyere dato, så dette er ikke unikt.

Fungerer bedre nå

I dag – etter to år med Schneider Electric som partner – er energibruken på vei ned og inneklimaet forbedret.

– Nå fungerer bygget bedre, men vi skal videre, sier Endregard.

Han synes det generelt det bør være mange flere seminarer om feil istedenfor at alle skal bare vise oss frem med det vi lykkes med.

– Det er ikke gode demonstrasjonsprosjekter jeg er bekymret for i Norge, men den daglige dårlige leveransen i byggebransjen mange steder. Nå er det på tide at bygg kvalitetssikres som alle produkter vi spiser eller drikker. Bygg skal bruke lite energi og være helsevennlige. Hvis ikke burde vi ikke betale for dem, konkluderer Inspiria-sjefen.

Støttes over statsbudsjettet

De ni regionale vitensentrene i Norge støttes med totalt 50 millioner kroner over statsbudsjettet i 2016. I statsbudsjettet heter det: «Målet med tilskuddet er å medvirke til å utvikle og sørge for kvalitativ god drift av de regionale vitensentrene som et tilbud til elever, studenter, lærere og foreldre samt allmennheten».

 

Ett svar til “Feil på feil tredoblet energibruken”

  1. Det er veldig bra at noen tar fatt i dette. Det gjøres altfor mange feil i byggebransjen og selv om det er mange flinke både blant planleggere og utførende har jeg etter er enn 40 års erfaring opplevd mye rart. Det er alt for mange som påtar seg oppgaver de ikke er kompetente til. Jeg har savnet et sentralt arkiv over feil som gjøres, ikke for å bruke dette arkivet som gapestokk men rett og slett for å lære av våre feil. Slik det er i dag gjentas feilene fordi vi ikke lærer av de. En egen anonymisert feilspalte i fagblader for eksempel?
    Svein Erik Ulverud

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonsee