loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
OPPGITT: BNL-sjef Jon Sandnes.

Bråk om sentral godkjenning

Arne Kongsnes / 2017-11-09 09:23:13

BNL-sjef Jon Sandnes protesterer kraftig mot at Direktoratet for byggkvalitet forlater kravet om at bedrifter skal ha egne ansatte med fagbrev for å få sentral godkjenning.

– Det viktigste for en seriøs bransje er å ha bedrifter med egne ansatte og lærlinger. Konsekvensen av DiBKs tolkning vil svekke regjeringens tidligere signaler om viktigheten av kompetanse hos de foretak som utfører bygningsarbeider, men også dens eget arbeid mot arbeidslivskriminalitet, sier administrerende direktør Jon Sandnes i BNL, Byggenæringens landsforening.

Endret fra 1. oktober

Tidligere denne uka kom meldingen fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK):

«Fra 1. oktober 2017 kan foretak med faglig ledelse med utdanning på ingeniørnivå få sentral godkjenning som utførende uten å ha egne ansatte med fag-, svenne- eller mesterbrev. Foretaket må som tidligere i tillegg oppfylle krav til nødvendig og relevant praksis.»

– Det betyr blant annet at fra 1. oktober kan enkeltpersonsforetak bli godkjent for å bygge sykehus hvis vedkommende har relevant erfaring. Det er verken samfunnet eller næringen tjent med, sier Jon Sandnes.

Legger opp til mer innleie

Styreleder Torkild Korsnes i Rørentreprenørene Norge er enig:

– At man kan få godkjentstempel fra Direktoratet uten for eksempel en eneste fast ansatt rørlegger er en absurd tanke. Tolkningen legger jo direkte opp til enda mer bruk av innleie enn vi allerede har, og tolkningen bryter markant med byggenæringens bærende prinsipp om at vi i hovedsak skal ha fast ansatte fagarbeidere, sier Korsnes til vvsforum.no.

Utfordrer seriøsiten

Når DiBK tolker loven slik, mener BNL at regelverket må endres.

– Regjeringen må komme med tiltak som sikrer kvalitet i byggeprosjektene og gir bærekraftige vilkår for seriøse bedrifter med kvalifiserte ansatte, sier Sandnes.

BNL jobber nå med å få Direktoratet og regjeringen til å se hva disse justeringene bør føre til i endringer i politikken.

– BNL venter på DiBKs høring om kvalifikasjonskrav og forventer at den bygger opp under regjeringens fokus på viktigheten av kompetanse og eget arbeid for et seriøst arbeidsliv.

Mister kvalitetsstempel

– Med en slik tolkning vil i praksis målet om at sentral godkjenning skal være et kvalitetsstempel være forlatt. Difi anbefaler offentlige bestillere å velge leverandører med ansatte som har fag-/ svennebrev og lærlinger.

– Det er et viktig virkemiddel for å sikre kompetanse, økt kvalitet og seriøsitet, Sandnes.

Behandler saker på nytt

Fram til 1. oktober i år har Direktoratet for byggkvalitet satt som krav at foretak med faglig ledelse med utdanning på ingeniørnivå, må ha egne ansatte med relevante fag-, svenne- eller mesterbrev for å få sentral godkjenning som utførende.

–  Etter en gjennomgang er vi kommet frem til at vår fortolkning av byggesaksforskriftens krav til kvalifikasjoner og gjennomføringsevne har vært for streng på noen punkter, og vi har derfor endret vår praksis, sier direktør Morten Lie i Direktoratet for byggkvalitet.

– Vi går nå igjennom søknader som er sendt inn og behandlet i perioden 1.1.2016 – 30.9.2017. Vi vil vurdere søknader som er avslått på grunn av manglende gjennomføringsevne på nytt. Dette dreier seg om rundt 350 saker, og vi tar sikte på å gjennomgå alle sakene før årsskiftet, fortsetter Lie.

Før 1.  oktober har DiBK stilt krav om at foretak må ha minst tre egne ansatte for å få sentral godkjenning som prosjekterende av brannkonsept i tiltaksklasse 3. Dette er gjort med henvisning til NS 3901. Standarden stiller krav om at kompliserte byggverk i brannklasse 3 med omfattende fravik fra preaksepterte løsninger, skal utføres av en arbeidsgruppe bestående av minst tre personer.

Direktoratet har kommet til at det ikke er tilstrekkelig hjemmel for å kreve at en arbeidsgruppe på tre i det enkelte foretaket og har derfor endret praksis.

Direktoratet gjennomgår også søknader som er avslått med denne begrunnelsen på nytt.

Dropper Adk1-sertifikat

Etter 1. oktober i år krever heller ikke direktoratet lenger Adk1-sertifikat sammen med fagbrev for de som søker sentral godkjenning som utførende på fagområdet vannforsynings- og avløpsanlegg. Direktoratet behandler søknader som er avslått på grunn av manglende sertifikat på nytt.

Ny utfordring

RørNorge-sjef Tor Backe har tidligere sagt at å lande sentral godkjenning på skikkelig vis en en fanesak i 2017:

– Rørleggermestere må beholde tiltaksklassene de har i dag. Du skal ikke måtte være ingeniør for å ta ansvaret for utførelse av et sanitæranlegg i tiltaksklasse 3, sa Backe ved årsskiftet.

DiBKs nye tolkning av kravet til fagarbeidere er dermed en ytterligere utfordring.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode


annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonsee